TERJE BREDE WANGBERG
Det ble Avisen Glåmdalen som først kunne fremlegge en forkynnelse:
NY-ORGANISTEN I NORD-ODAL INNSETTES.
Men "straffetiden" etter innsettelsen ble ikke av så lang varighet, for soningen skjedde både hektisk og veldisiplinert sammen med flerfoldige medfanger innen både sang, musikk, kirke og også fra bygdas teatervirksomhet. Det skulle vise seg at selveste Presten etter en tid skulle komme til å havne bak murene - selv om det ble som Fengselsprest inne på Tunga der oppe i Trondhjem.
Allerede ved mottagelseskonferansen med Mokirkens menighetsrådsformann borte på Garvik i Nord-Odal, burde organisten ha forstått at oppholdet ikke trengte å bli av så langvarig karakter. Nykaren etterlyste noe notemateriell oppe på den nyinnsatte orgelkrakken i kirken.
- Du finn både ei Koralbok og Melodibok oppe på galleriet - for organisten spælle etter nota i kjerka vårres -.
Også på dette stedet skulle det vise seg å være behov for en dirigerende kormann. Men når det også på denne plassen bare var en gruppe av sangere i skjørt og en annen iført "benklæder", fant jeg det naturlig på Vårherres vegne, å slå hele hurven sammen til ett blandetkor, som etter ganske kort tid skulle vise seg å bli til det velklingende Odalens Bygdekor.
Når jeg etter kort tid var kommet i farta, dro jeg på vervingsturer i både hytter, hus og borge - i jevnlige forsøk på å samle nok ungdommer til å bli med i ett kor som etter hvert kunne kalle seg for Kantori.
Bygdas egen dyktige sanger, tenoren Rolf Knapper, som i min organisttid der oppe i Nord Odal debuterte i Universitetets Aula, ble en aktiv gjest som solist i de to kirkene i sin hjembygd, både sammen med Bygdekoret og også etter hvert med det nystartede Ungdomskantoriet.
Også her oppe mellom Kongsvinger, Skarnes og Hamar ble det satt i gang iherdige korprøver ved innøvelsen av dette Streiftoget med Olav Eriksen og Erna Skaug, sammen med storkoret på om lag ett hundrede og femti sangere.
I mangel av hotell i bygda, ble de to storsolistene innlosjert på det eneste pensjonatet som var i slik tilstand at overnatting var mulig for ei natt eller to. De to kjendisene - som hadde opptrådt sammen og overnattet på hvert sitt soverom ved hoteller over alt i Europa, fant på å skeie ut med en frimodig-gjørende liten kollekvinter, etter at de hadde fått på seg pysjen på dette Odals-mausoleet.
Men døra til barytonsangerens rom gikk i vranglås.
For ikke å vekke den eldre pensjonatvertinnen midt på natta, gjorde de ikke anskrik om hjelp før ut på morraskvisten.
Gardsgutten ble pålagt å få opp en mest mulig solid stige, slik at Erna i sin tekkelige lyserøde nattkjole kunne klatre ned fra himmelrommet oppe i andre etasjen.
-Glåm ner gut -!
Drengen ble irettesatt, for han skulle ha hatt tendenser til å kikke for mye mot oven.
Hele denne seansen spredte seg til stor latter utover i dette Odalens Rike.
Sangerens aleneankomst til en senere korprøve foran det samme oppstilte storkoret, ble møtt med en odalsk latter da han presenterte seg med:
-Skal hilse fra Erna -!
Det skulle bli mere "haloi" i Odal`n, da Knutsen og Ludvigsen ankom med "Juba, Juba" til stor stas for både gammelt folk og unge oppglødde innbyggere i dette vide, skogkledte distriktet rundt Storsjøen. Vaffeljernet og likørkaraffelen måtte som vanlig frem fra kjøkkenskapet etter Jubalongkvelden.
Nede på Skarnes – bare en mils vei unna - levde Øystein Sunde ett fredelig musikkakrobatisk liv med alt som var "kjekkt å ha" av modællfly. Med sine akkompagnerende og like akrobatiske medspillere, innfant han seg til ett fullsatt Samfunnshus og det mange år før Gitarkameratene hadde blandet seg inn i selskapet.
Gromgutten Jan Werner Danielsen var et fredelig, beskjedent tiårig sangtalent fra Odalen, som moren var kommet frem til å skulle være ett meget godt emne for en fremtidens operasanger. Men galleribesøket hos organisten gikk radig for seg, etter at maestro tok seg friheten til å formene at gutten måtte få "levva livet" som sangglad guttunge enda noen år - gjerne som sanger blant jevnaldrende i barnekoret. Forslaget over for moren var visst ikke godt nok, så dette ble det ikke noe av. Jan Werner ble jo også bare tretti år gammel.
Det ble Kappelanen - som på vegne av Vårherre - tok på seg ansvaret for organistens antydning om en invitasjon av Åge Samuelsens også her oppe i Odalen. Etter Menighetsrådets avslag nede i Løkenkirka, var Broderen over telefonen noe skeptisk for at det samme kunne skje også oppe i innlandet.
Men Presten mente å ha loven på sin side og tok sjansen til både å holde andakt i kirken under seansen og å gi orgelmusikanten løyve til å kunne musisere i kirkerommet sammen med broderen fra Skienstraktene.
Åge Samuelsen ble ellevill for omsider å skulle få komme inn bak Statskirkens murer, sammen med sine mange rytmeglade musikanter og noen lettkledde , ganske ungdommelige sangerinner.
Det var ventet stor pågang til begivenheten, derfor ble det allerede dagen før rigget opp store høytalere utenfor kirken, som ble holdt åpen ett par timer før jubelkvelden med Broder Åge og hans medsyngende gitar- og trekkspillende hjelpere.
Organisten har hverken før eller siden opplevd maken til Hallelujaaften i noe Gudshus her til lands. Gladgutten Aage Samuelsen var i storform, stilte i gul dress og bredbremmet Panamahatt i samme farge.
-Blirru med på Nachspiel, a?-. Avslaget mitt ble mottatt med taushet, men ble straks glemt etter at han hadde fått menigheten med på showsangen "Glory, Glory. Glory, sombody thrust me" fremført til rytmisk hjelp av både flere elektriske gitarer og ett par slagverk. Organisten prøvde å få dempet ned farten i fellessangen, men lyktes ikke noe nevneverdig. I ett hvert fall ikke når det gjaldt rytmen under Ågesangen "Det som holder liv i meg, er Den Hellig Ånd og Ild".
Til Åge Samuelsens eget ønske, skulle innholdet i kollektbøssene gå til Vårherre, men bare ved hjelp av Menighetsrådets egen kasserers kvaliteter som en velkjent regnskapskyndig revisor.
Før alle korenes "popaften" med sang og musikk av Evert Taube, fant jeg det fornuftig å avslutte Odalskarrieren med en kirkekonsert, med besøk av selveste komponisten Egil Hovland, som på kirkens orgel og sammen med Ungdoms-kantoriet framførte flere av sine egne korverk.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar