Selv om det er såpass lenge siden som sommeren nitten åtti sju, kan jeg enda erindre at jeg etter tilbakekomsten til organistvirksomheten på Nøtterøy, kunne få store problemer med å skulle forsøke å formidle alle de inntrykk og opplevelser som jeg fra Italiaturen satt inne med. Den vennlige nysgjerrigheten var stor, både fra kolleger, menighetsmedlemmer, radiofolk og journalister. Det gikk faktisk ett års tid etter hjemkomsten fra Pavereisen, at jeg enda var en ettertraktet formidler av mine reiseopplevelser med lysbilde fremvisninger - på sykeheimer, aldershjem, foreninger og musikksammenkomster på mange plasser.
Dette katolske guttekoret hadde den gangen nettopp feiret sitt fem og tjueårs jubileum og det var det åttende året de virket som vikarkor for guttekorene ved Peterskirken og St.Maria Maggiorekatedralen nede i Roma. Sankt Hallvardguttene - som ved denne turen talte om lag fem og førti sangere med smått og stort - var et utmerket konsertkor.
De hadde tidligere hatt konsertturneer over hele verden og skulle allerede i februar året etter på ny reise til Florida.
For å ta det verste først: Varmen!
Fem og tredve fuktige varmegrader ble for mye, selv for en het trønder. Om lag to konserter daglig i Roma, iført mørk og kløende varm dress og hver eneste gang i prosesjon gjennom Romas gater til de forskjellige katedralene. Jeg svetter fremdeles av bare "engstelse".
Jeg var altså engasjert som orgelakkompagnatør for dette katolske guttekoret , noe som også innebar et fire ukers orgelvikariat ved søndagenes høymesser i selveste Peterskirken.
På hverdagene kunne det være konserter og medvirkning ved forskjellige Messer, alltid uten på forhånd å hatt mer enn noen få minutter til rådighet, med å få gjort seg nødvendig kjent med kirkeorglet foran akkompagnering og solospill. Men alt gikk så fort, at nervøsiteten holdt seg litt på avstand under de hektiske oppleggene.
Selvsagt var det storslagent å få hilse på Pave Johannes Paul personlig, framme på det flotte podiet, i en audiens for fjorten tusen jublende mennesker fra hele verden inn i den digre Audienssalen i Vatikanet.
Her var Hallvardguttene hedersgjester som Pavens kor fra Norge og sang for alle disse menneskene, fra æresplassen i Audienssalen med Pave Johannes Paul på sin opphøyde plass like bortenfor.
Å få spille Max Regers Vår Gud Han er så fast en borg som orgelsolist ved denne anledningen, var selvsagt for meg en stor opplevelse.
Pavens ord til orgelmusikanten ved sitt handtrykk var "Gud bevare din familie og dine barn".
Alle de stollte,unge korsangerne fikk hilse personlig på Paven – under stor jubel fra salens tjue tusen mennesker fra hele verden.
Noe som gledet meg selv personlig i de knapt fire ukene som Italiaoppholdet varte, var at jeg hver morgen fikk med meg en morgenmesse i en eller annen katedral – enten klokken sju eller klokken åtte. Dette var stillhet og meditasjon foran den første av dagens korprøver, for senere på dagen var det som regel to konserter – en klokken seks og den siste som regel så sent som klokken ni på kvelden.
Alle søndagene var vi med på Høymessene i Peterskirken – der jeg virket som organist – og på kvelden ved messen i St.Maria Maggiore klokken sju.
Etter en uke i Roma gikk turen til Assisi - hjemstedet til`n Franz - og med konsert i San Francesco Katedralen i det store klostret som hørte til katedralen.
I landsbyen Gubbio - høyt til fjells og Ikke langt nord for Assisi, ble koret mottatt med norske flagg av en stor menneskemengde. Den store katedralen var fullsatt på kveldskonserten, der jeg blant annet spilte Egil Hovlands "Den vakreste rosen". Og i Italia reiser folk seg og jubler - også i kirkene.
Tilbake til Roma - og etter nye konserter i storbyen, gikk turen til St.Margaretha på den Italienske Riviera. Norsk Eksportråd betalte alle korets utgifter denne siste uken - mot gjenytelse av to konserter, blant annet en utekonsert fra et oppsatt podium midt i byen. Denne konserten ble tatt opp av Italiensk TV, og det var ganske gjevt å se organisten på skjermen allerede en time etterpå.
Hele den fireukers Pavereisen til Roma og Vatikanet var en fantastisk opplevelse for en hektisk Nøtterøyorganist.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar