Men for dette tok han seg til rette med seksuelle tilnærmelser av verste slag overfor guttene, store som små.
Men ingen torde å si noe hjemme – for det var det ikke vanlig at de gjorde i de tider.
Leikeplassene var mange for både jentene og guttene rundt om i nabolaget.
De hadde den store potetåkeren som det flate jordet ble kallt og det var så fin plass på den andre siden av plankegjerdet, der hvor de tre store og flate marmorsteinene lå.
Noen ganske få meter bortenfor lå hestestallene,
hvor den alltid arbeidende hesteeieren hver kveld kom tilbake til stallen liggende på hestevogna. Døddrukken.
Men hesten fant alltid veien tilbake til stallen selv.
Og så var det den storvokste karen som bodde med sin store familie borte på den eldgamle og forfallne lille gården. "Gammelgården" som den ble kalt av ungene.
Mannen sprang så alt for fort når han ble ertet opp av ungene i strøket - hver gang han kom seg hjem i en svært så alkoholisert tilstand. - Foillkailljohnsen - Foillkalljohnsen, ropte ungene - men da måtte de også stikke av – og det temmelig fort.
Og fulle folk var det ofte å se, både noenlunde oppegående, eller liggende fordrukken og i svime borte i en eller annen veigrøfta og gjerne med "understellet' utenfor buksesmekken.
Det var verst for karenes egne unger og som forsvant hurtigst mulig, så snart de fikk øye på sin egen far komme slengende midt i hestgata - og alltid med en flokk unger hoiende etter seg.
Veldig ofte på fredagskveldene – lønningskvelden og pokerkvelden.
Selve gaten bar inntrykk av hva den egentlig ble benyttet til:
Hestetransporten gjorde sitt til alle haugene med de såkalte hestepærene og det var til ekstra moro for ungene da en av smårollingene ble observert med en teskje midt i en slik varm og duftende hestehaug.
Gutten ble jo også med tiden en ganske solid krabat.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar