For Elias betydde alt det som foregikk av vanskeligheter utenfor den lille leiligheten overhodet ingen ting.
Men han var nok skapt til å skulle bli en redd liten krabat.
Han var en vàr oppvoksende unge, ilagt en noe angstfull oppvekst -
som allerede i disse første årene la grunnen til det som livet senere ville føre med seg.
Både på godt og ondt, mente Elias selv etter som årene gikk.
Gutten var en livlig krabat, også i de helt unge år.
Han var en virkelig vital liten person, som det nok var vanskelig å skulle holde styr på.
De svarte kjøkkenovnsdørene måtte surres igjen på dagtid,
det samme med de fire dørene i den gamle kjøkkenbenken med alle matvarene.
Disse skapene med en hylle i hver, ble for Elias en fin gjemmeplass - om det trengtes.
Den runde, høye og svarte vedovnen i kroken ved døren på kjøkkenet, den som far hadde montert inn på grunn av de kalde vinterdagene - den ble brukt av Elias når han trengte å måtte skjule ting.
Dette var besteplassen for morens grove vaskekluter og disse tok han spesielt godt vare på inne i den svarte vedovnen.
Etter hvert som tiden gikk, lærte han å bruke en av de fire kjøkkenkrakkene som far også hadde laget.
Denne kjøkkenkrakken egnet seg godt for å nå opp til det lille kjøkkenskapet borte i kroken.
Her var godsakene plassert, for moren var en fortreffelig husmor, særlig når det gjaldt baksten.
Den gangen var Mor en hjemmeværende husmor,
mens det var Far som skaffet til veie det som trengtes av penger.
Elias ble en oppmerksom guttunge når det gjaldt hverdagenes små og store uforutsette hendelser - også foreldrene i mellom, og han ga klare uttrykk for at han merket når noe skjedde.
Han merket det best på den følelsesbelastede moren.
Ved hennes gråtetokter led han med henne og det tok vanligvis lang tid for gutten
å komme seg etter slike utbrudd. . _ ,
Men oftest klarte han å få dette bort ved å krype inn i det hemmelige rommet og
Elias kunne være veldig sliten inne i seg selv etter slike hendelser.
Han glemte ikke så fort,
slik som unger vanligvis gjør.
Men den glade delen av Elias kunne også få utfolde seg, med mange fine opplevelser sammen med både mor og far.
Moren hadde denne vakre sangstemmen som hun så ofte brukte borte ved kjøkkenbenken - gjerne sammen med Elias.
Og faren med sin fiolin - uten skolerte kunnskaper. gjerne sammen med den litt yngre naboen på maken til instrument.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar