Den digre, flytende og meget eksplosive gassballongen var en redselsfull og forhatt sak, men en nødvendig ting i de store boligkompleksene også i disse arbeiderstrøkene. Den leverte gass til nesten alle husstandene - hvor de fleste på grunn av den trange økonomien måtte bruke myntapparater for å kunne få laget sine måltider.
|
|
Fabrikken der faderen jobbet sammen med de ett par hundrede andre arbeidere -
både mannfolk og kvinnfolk i alle aldre,
var en meget populær arbeidsplass der de også hjalp sine ansatte
i slike vanskelige tider som det nå var blitt for folk.
Blant annet kjøpte fabrikken inn fyringsved, som kom de ansatte til gode for en rimelig penge.
I andre husstander begynte folk å skaffe seg små jordlapper i nærheten av byen.
På enkelte steder var jorda egnet til å sette poteter og andre plasser var det mulighet for å stikke torv som ble tørket til fyring.
Hamstring av nødvendige matvarer - både egg, melk og kjøtt – ble helt vanlig.
Folk reiste rundt i distriktene - til de forskjellige gårdsbrukene,
hvor de ba om å få kjøpe matvarer til husholdningene, for det ble jo også rasjoneringer
i forretningene.
Men denne handelen ble en kostbar affære for de fleste.
Det hendte bøndene tok flerdobbelte priser for det de solgte.
Svartebørs ble det kalt.
Far og mor hadde vært så heldige at de kom i kontakt med en gårdsfamilie ute på Byneset et sted og her var det vennligheten som rådde.
Det var hamstringshjelp å få, såfremt bonden hadde anledning til det.
Men hentingen av matvarene som de var så heldige å få kjøpe, måtte foregå i stillhet.
Var folk så uheldige å komme ut for en eller annen kontroll av myndighetene, fikk de ikke bare inndratt hamstringsproduktene, men kunne også risikere å få straff for forholdet.
Derfor kunne ikke folk bruke offentlige befordringsmidler.
Alt måtte skje på luringen, altså lot de "apostlenes hester" ta seg av den naturlige transporten.
Far og flere av hans brødre, gikk i tur og orden den lange strekkningen over Bymarka og Storheia, før de gikk nedover Skaret og til Byneset - med samme strekningen i retur.
Fars grå ryggsekk fikk etter hvert et litt slitt utseende!
Av de "nyinnflyttede" tyske soldatene ble det bygd store mursteinshus i rød teglstein, som nede i Strandveien ble brukt til de nye myndighetenes kontorlokaler for alle høye herrer.
De to digre, tyske ubåtbunkersene skjøt i været og alt dette i hovedsak ved fangearbeid av de stakkers russerfangene. Det ble kjent at disse krigsfangene bare ble dyttet ned i betongfyllingene etter hvert som de måtte gi tapt for utmattelsene.
Forferdelse skapte det selvsagt den sene ettermiddagsstunden, da leirraset gikk bare
ett par hundre meter bortenfor leiegårdene. Flere hus - både tyskbrakker og private boliger forsvant
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar