Det ble sendt bud til noen av sameslekta oppe innlandet - der Jåma opprinnelig stammet fra. Ifølge lensmannskontoret skulle både mora og faren ha kommet godt opp i åran. De var blitt ganske tufsete, men Jåma hadde ett par brødre som fremdeles var i god form og holdt rede på reinsflokken fra boplassen helt inne ved grensefjellene.
Jentoft sørget for at stedets Lensmann ble innformert om den ulykksalige hendelsen, men det ble selveste prosten som fikk oppdraget med å gi samefamilien den egentlige grunnen til dødsårsaken.
Ingen av de to brødrene godtok prostebeskjeden om at det skulle ha vært helt personlige grunner som var årsaken til det plutselige dødsfallet. De bestemte seg for å få full kjennskap til hva som hadde skjedd, allerede før selve gravferda skulle skje fra gården i samme bygda der han hadde bodd i de siste tre årene av livet.
De to Jåmabrødrene presenterte seg som Mikael og Simen da de omsider kom farendes på ei hestetrille som de skulle hå fått lånt seg hos kramkaren i nabogrenda. Begge ble innlosjert på samme drengerommet der broren hadde holdt hus i den siste tida av livet.
Både i klæsveien og væremåten var begge to einstøinger etter Jentofts mening. Den store finnkniven i sliren hørte med i lærbeltet, det samme var bruken av hver sitt vidbremmede hodeplagg og ei diger ytterjakke.
De var overhodet ikke pratendes, men forlangte å få bli vist furua der broren hadde gjort slutt på livet - samtidig som de gikk kraftig innpå Jentoft, om hva det var som egentlig hadde foregått i tida før Jåma hadde havnet i uløkka.
Gammel enka etter Guttorm – hu Oline – holdt fremdeles heile døgnet til i senga inne på kammerset, der hun bare ble bare mer og mer åreforkalka etter som tida gikk. At Jåma påsto at det var gamla som var pådriveren for at han måtte sørge for at storgrisen ble nedlagt i kista istedet for kailln hennes, holdt Jentoft kjeft med.
Han skjulte ingen ting av det som broren hadde drevet med av dævelskap og la heller ikke skjul på at han hadde vært en skikkelig arbeidskar – når Jentoft trengte å ha noen gode ord om broren.
Beretningen om kjedelighetene rundt gravferda med grisepurka, virket det som om de to brødrene bare lot forsvinne ut i lause lufta, selv om de pussig nok lot det skinne igjennom at de hadde kjennskap til at det var enkefru Oline som ene og alene hadde drevet Jåma til udåden med å få gubben ned i gjødselsdynga under fjøset. I sin senile tilstand ville hun ha kailln oppegående så lenge hun selv ble holdt i live ved hjelp og stell av Berret.
Gamlemor hadde vært vitne til mange hat og gannings seremonier, som Jåma øste over henne mens hun lå i sengebenken inne på kammerset bortest i stuebygninga.
Brødrene Mikael og Simen lot det klart skinne igjennom, at de skulle sørge for at påkalte djevler skulle sørge for at også gamla kom til å få gjengjelde for sine syndefulle handlinger overfor broren – bare hun ikke rakk å forsvinne fra sengkammerset før de rakk å gjennomføre trolldommene.
Det var ikke mange bygdefolk som møtte opp på kirkegården den dagen Jåma skulle senkes i jordhullet på seks fot som Jentoft hadde sørget for. Sognepresten fulgte ritualet slik skikken var, han klarte å få med de fremmøtte på den eneste salmen til åpningen, før han foretok selve begravelsesritualet. Men før kista skulle senkes, ba eldstebror Mikael om ordet, mens han tviholdt på en spiss, lang stav som han brukte til å dunke ned i jorda med.
Gravfølget forsto straks at han med sine mumlende bevegelser var i full gang med Ganning og fremførelser av samiske trolldoms ritualer, hver gang han kjørte den forheksede staven ned i jordhaugen for å skulle ramme forsamlingen med sjukdom, ulykker og død. Han ynket og bar seg hele tiden med uforståelige lyder. Dette foregikk til gravfølgets store redsel i flere minutter, noe som gjorde at presten forlot stedet – og det før kisten ble firt ned i graven.
Mikael og Simen ble stående alene igjen ved graven, for resten av følget forlot stedet hurtigst mulig og allerede før graver Jentoft hadde fått dekket over Jåma med all jorda.
Selv mens Jentoft tok de siste spadestikkene, drev de to brødrene med intense samiske trolldomskunstner - før de på mere forståelig språk gjorde det klart for Jentoft, at han ved Ånders verk og ganning, ville få gjengjelde for hva han hadde fått broder Jåma til å gjøre, for å komme seg bort fra denne syndefulle bygda.
De rakk ikke før å komme tilbake til gårdshusene, før de to karene fikk med seg pakkenellikene og forlot heimen uten ett ord til avskjed.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar