Det var blitt ganske kaldere i været og den påpasselige gamle Fader hadde sørget for godt med tørr bjørkeved, slik at Mindor fikk gode kvelder med bøkene sine i godstolen borte ved grua. Det var stadig oftere rim på kirkegårdsplenene, men den alltid så godlynte og velstelte assistenten ved begravelsesbyrået visste råd, slik at Mindor fortsatt skulle få mulighet for litt adspredelse ett par timer på enkelte av ukedagene. Dermed ordnet han det slik at Mindor fikk ansvaret for å få skrapt bort stearinsølet av alle halvbrukte talglys. Med byråets orden på alle plan, hadde den store mengden talglysavfall fått plass nede i noen store pappesker, som befant seg i uthuslageret helt inne ved prestegårdsgjerdet.
Mindor takket ja til tilbudet, etter først å ha merket seg at det store arbeidsrommet hadde ett skikkelig vindu. Dette var positivt, samtidig som det også hadde sine spesielt unevnelige fordeler: Han fikk fri sikt over til prestehusets jomfrubur lengst der oppe i dette tårnhuset.
-Kainn itj værra ber for mæ -.
Både Mindor og karen fra begravelsesbyrået var så langt fornøyde med avtalen.
Med titel som Vedligeholdsarbeider ved Begravelsesbyrået, fikk Mindor - via omveier borte på kirkekontoret, kjennskap til at Sogneprest Gustav og hans hustru Regine, av Bispekontoret var blitt beordret til ett nytt kirkebesøk hos broderfolket i øst. Uten at han gjorde seg alt for store forhåpninger, ble det naturlig for Mindor å skjerpe arbeidsforholdene ute i arbeidsbua en smule.
Mindor hadde lagt fredagens totimers arbeidsøkt fra klokka to på ettermiddagen og var kommet ett godt stykke ned i den andre talglyskassen, da han borte på Prestegården fikk øye på selveste Klokker Emanuel, som i rask gange og under en diger paraply - ikledd den tradisjonelle, kirkelige svartfrakken og ei alpelue i samme farge, hadde kommet seg inn hagegrinda og var på vei mot selve hovedinngangsdøra. En times tid tidligere hadde Mindor lagt merke til at Eleonora hadde åpnet jomfruburets smale vindu – som om hun luftet ut i sin egen lille hule.
Vinduet var nå lukket og de blomstrede gardinene trukket for.
Denne fredags ettermiddagen, trakk Mindor ut tilstedeværelsen inne i lagerrommet til klokken ble sju, før han ganske mistenksom og lettere irritert, bestemte seg for å gripe inn i dette syndige besøket av en kirkens mann, oppe hos den vakre prinsessa og prestedatter Eleonora.
I samme slengen mintes han sitt eneste senkveldsbesøk, der også utskeielsene kanskje hadde fått litt for mye preg av intimitet. Da han allikevel anså at den litt for lettsindige stunden av besøket, skyldtes tørkingen av hans nettopp innkjøpte klesplagg hos Klein tidligere samme dag, mente han bestemt at han kunne ha god samvittighet.
Men at en såpass godt voksen kirkens mann som Klokker Emmanuels skammelige utferdstrang skulle ta såpass lang tid, det skapte adskillig mere uro i hans egen unge og spreke kropp enn han kunne tåle.
Ganske radig fikk han av seg arbeidshabitten, klarte å knyte slipset og å få på seg svartskoene, før han kom seg gjennom åpningen i nettinggjerdet der, han fullstendig uventet gikk seg på gårdsgutten Guttorm.
-Har du avtale om besøk. Som sist kanskje -. Guttorm var mild i røsten.
-Det ska du gi dæ fanden i, din drittsækk -. Begravelsesbyråansatt Mindor var fly forbandet. Han skjøv Guttorm til side, fikk åpnet hoveddøra på prestegården og begynte himmelfarten oppover den lange og bratte teppebelagte trappa, som endte foran inngangsdøra hos Eleonora Prestedatters jomfruelige rede.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar