Småfolk i Drømmeland

Småfolk i Drømmeland
Æ har skrevve ei ny bok! Klikk på bildet å læs mer om den

søndag 30. april 2017

KRINGKASTINGSSEFENS REINSRUSLING

TERJE BREDE WANGBERG


SØNDAGENS REINFLYTTING går sin gang.

Har Kringkastingssjefen oversett de bibelske ord:

"Du skal holde hviledagen hellig".

Kunne jo ha avventet den videre rusleturen til

morgendagens 1.mai og under AP`s gamle parole:

Vis solidaritet med våre fargede brødre – omskrevet

til Vis solidaritet med våre to og firbente venner.

Gudskjelov: Myggen har vel enda ikke ankommet vidda og

skapt skjebnesvangre tilstander for de 39 NRK`s medruslende

ansatte. Men det tok sannelig tid før flokken kom seg utover til havet.

 


​​

ROTTENIKKEN Kap.29

TERJE BREDE WANGBERG


Det gikk ut over nattesøvnen.

Jonas levde ett liv med stadig villere og hektiske fantasier om fluktforsøk der alt gikk galt og med mareritt på nattetider, hvor død og fordervelse ble straffen for å stille som grenselos.

I myndighetenes papirer mente han selv fremdeles å være en draps og voldtektsmann, selv om både slekt, bygdefolk på hjemtraktene - og offentligheten for øvrig - regnet han som druknet og ferdig med dette livet for godt.

Grenseloskompis Mattias viste seg å være en kløpper med alt.

-Ska du driv i den herre bransjen som vi toan e aktivt engasjert i, så træng også du papira, om du så e en ainnan enn du sjøl hevde. For mæ spælle det ingen rolle, men nokka må du ha å vis fræm. Derre fikse æ fra by`n. Umiddelbart -.

Inga gjenomgikk samme elendigheten, hver gang Jonas forsøkte å ta seg igjen etter alle de stadig flere flyktningeoppgavene han tok på seg sammen med Mattias. De ble fra sentralt hold anmodet om å avslutte begravelsesbyrå-virksomheten. De tyske veikontrollene ble stadig oftere gjennomført, med voksende muligheter for å bli avslørt og likvidert på stedet og da til og med sammen med fortvilte flyktninger fra dette okkuperte landet.

De kvite korsdekorasjonene på svartbilen fikk ett raskt strøk med maling, før begravelsesvogna havnet på en egnet garasjeplass for tilårskomne kjøretøyer, samtidig som apostlenes hester ble aktuelle nødvendigheter, på helt andre og mye lengre og kronglete flukttråkk enn tidligere.

Mattias og Jonas skiftet på hvem av dem som `dro lasset` foran flyktninge-folkene - kikkerten var jevnlig i bruk de gangene fluktruta gikk over større høyder i terrenget. Men det var alltid den bakerste av de to, som ofte kunne få de største anstrengelsene med å få de mest slitne til ikke å gi opp.

–Ongan e enklest -, men løgn og overdrivelser ble gjerne til nødvendige utskeielser når det så svartest ut.

-Det herre må bli siste gangen -. Jonas ba instendigst Mattias om forståelse for at egen helse trengte å bli tatt mere hensyn til.

–Nærvan heng utanpå kroppen – både te mæ sjøl og te a Inga -.

-Du sjer ut som ein gammel kaill - gråhåra og krum i ryggen. Kanskje det kan bli problemer med bruken av ryggsekken -. Inga var alvorlig nok i sine formaninger om å gi opp virksomheten, nå som krigen etter hennes mening kunne være på hell.

–Når den da`n kjæm, så bli det nok fengsel eller gammelhjem for denna krabaten -.

Jonas hadde ikke vært meddelsom om hverken drap, fengsel eller drukning, men Inga hadde forlengst forstått at `nokka e det som svæve roindt i bakhodet på dæ`.

-Æ får hold ut som kriger så læng tyskeran driv på med dævelskapen -. Men når det så svartest ut, lå det som regel ett eller annet hyggelig og ventet.

Det ble den modige Mattias som skaffet drikkvarene og den nødvendige kaffe-erstatningen foran lørdagsfesten oppe i tømmerkoia, sammen med de tre andre skogskarene.

–Fæstligheter den eine da`n, skape fyllsjuk og skaillondt da`n derpå. Men skitt la gå - gammel vane -. Drammen midt på lørdagen gjorde de slitne og hatefulle, tyskfiendtlige fjellkarene til fem goddemte speidergutter - fremdeles i fullt beredskap - selv om de innimellom drammene både tok seg tid til å bryte handbak, fortelle groviser og skylle av seg svette og påtvunget tysk faenskap nede i svartkjønna eller i den djupe bekkekulpen rett nedenfor koia.

- Godt me litt fresk luft - og kveld`n e lang -.

Gløden var blitt stor, men det ble Mattias - som etter ett par strofer av tysker-allsangen `Fahren gegen Engeland`- fikk øye på tre bevæpnede tyske grense-vakter lengst borte ved uthuset.

Før Jonas rakk å komme seg inn i koia etter Krager`n, rakk den trefoldige, goddemte fienden å slå seg med på allsangen.

-Kom alkohol å træng dæ inn, her ska du motstand finne – Mattias valgte å være morosam med gamle vitser og sprita samtidig opp kaffeskvetten til både salighet og glede for den tremanns sterke invasjonsstyrken, som gladelig slengte fra seg både militærjakker, soldatluer og våpen borte i blåbærlyngen - til ganske alkoholisert, men allikevel vettskremt jubel fra hele fem innbitte motstandsfolk.

-Hain tjukken med barten heite sekkert Adolf - mente Mattias og gjorde nazi-hilsen, til hoderystende latter fra de tre okkupantene og med åpenhjertige og lett forståelige geberder om at elendigheten på slagmarken, gudskjelov snart var over.

-Alles kaputt - ferdig mit der scheisse - Jonas forsøkte seg  

De elleville schnaps - utskeielsene ute på setervollen ga også rom for kameratslige utfoldelser av fortrengte følelser, med langt opp mot fullstendige åpenlyse og fortrolige inderligheter, dess lengre nedover det bar i hver flaske. –-Det e lov te å savn både mutter å fatter -.

Jonas hadde ett godt skuldertak rundt den gråtkvalte tyskerkompisen.

 

-Dokk driv å drekk, karra -.

Ingen av svirebrødrene hadde hverken hatt bruk eller tid til å få med seg åpenbaringen av en ankommet bærplukker – naturlig kamuflert med både blikkspann og kaffekjel.

-Slå dæ ned før vi gjør det – Mattias hadde alltid vært godkompis med den pensjonerte gammellensmannen.

- Æ takke for tilliten, men ønske itj å værra veggpryd i det herre selskapet -.      

- Der abdiserte den skjæggete øvrigheita -. Jonas klarte så vidt å slå i den siste skvetten på flaska.

   

Forts. 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 


​​

lørdag 29. april 2017

UKAS FUNDERINGER

TERJE BREDE WANGBERG


HEI  SJUNG  FALLERI – HEI  SJUNG  FALLERA !

 

1.Om sønda`n så e no kaffekoppen svart –

sjung falleri, hei falleralle ra !

For den e no kokt på en sikori knert –

Sjung falleri, fallera !

 

Refr.

Hei sjung falleri, hei sjung fallera –

Å seitu, reitu, fallerallera.

For den e no kokt på en sikori knert –

Sjung falleri, fallera !

 

----

2.Om mandag`n så e no grauten heilt grå –

sjung falleri, hei falleralle ra.

Og melka den e også tæmmelig blå.

Sjung falleri, fallera!

 

Refr.

Hei sjung  ……

 

------

 

3.Om tirsda`n så e det jo myssmør og brød –

Sjung falleri, hei falleralle ra,

Og den e så tynn som den tynne frikasè –

Sjung falleri, fallera !

 

Refr.

Hei sjung  …..

 

----

4.Om onsda`n så e det litt ærter å gryn –

sjung falleri, hei falleralle ra,

Og atten ærter å nitten gryn –

Sjung falleri, fallera !

 

Refr.

Hei sjung …..

 

----

5.Om torsda`n så e det kjøtt og littegranne flæsk –

sjung falleri, hei falleralle ra,

og lite med kjøtt og itjnå med flæsk –

Sjung falleri, fallera !

 

Refr.

Hei sjung   …..

 

----

6.Om freda`n så e det litt mjølk og litt gryn –

sjung falleri, hei falleralle ra,

og den e så blå som det klare måneskinn –

Sjung falleri, fallera !

 

Refr.

Hei sjung  ……

 

----

 

7.Om lørda`n så e det no potet og sild –

Sjung falleri, hei falleralle ra,

Og tar æ no to, så bli kjærringa vill –

Sjung falleri fallera !

 

Refr.

Hei sjung falleri, hei sjung fallera –

å seitu, reitu falleralle ra !

Og tar æ no to så bli kjærringa vill –

Sjung falleri, fallera !

 

(Flere daga e det Gudskjelov itj)


​​

ROTTENIKKEN Kap.28

TERJE BREDE WANGBERG                                                       

 

Osvald hadde gjort Jøssinggruppa i nerbygda kjent med alt om russerfangen på loftsrommet. Skulle Vladimir berges fra galgen inne i leiren, var eneste utveien å få karen over til Sverige - og det før nye tyskrassiaer ble aktuelle på anmodning fra den mistenksomme nazigjengen og med denne Jeremiasfyren lengst fremme i den første rekka.

-Tar dæm russergutten, går det også samme veien med ræsten av Forseliusan -. Han træng følge over grænsa å æ veit at`n Guttorm stille sæ te rådigheit -.

Osvald var bestemt og det samme var Åsta, men hun lot ikke Vladimir dra fra dem uten henne.

Osvald overlot pistolen til Guttorm. -Bare for sikkerhets skyld -.

Vladimir var blitt til en skikkelig nordmann, både med skjeggpryden, hode-plagget og i klesveien - med hjemstrikka genser og nikkers. Ryggsekken og bambusstanga bar preg av fjelltur etter fisken.

Men det var bare Åsta og Guttorm som hadde papirene i orden om de skulle komme ut for tysk kontroll.

-Imorra tidlig ror æ dokker over fjord`n. Veien over fjellet skulle væl gå greit. Da bli det kanskje værre oppover flatlandet -.

De hadde fått navnet på en kontaktmann østpå.

- Dokker har adressen på lappen. Skoill dokker komm ut for nokka dævelskap, så kvitte de dokker med papirlappen -Nå`n krona har du hjemmant, Guttorm – det kan kanskje bli dårlig med maten -.

Det lå morrasskodde over hele bygda da de kom seg i færingen for å bli rodd over den blikkstille fjorden. Ingen var å se hos`n Nikodemus, hverken ute på kaia eller oppe ved landhandleriet.

-God tur - må han åvant værra med dokker -.

Osvald forlot ikke båten. Han viste heller ikke avskjedståran – slik som det også ellers var folk imellom på de traktene.

Vladimir var sliten allerede før de hadde forsert bratthenget og kommet opp på første fjellpartiet. Innover myrtraktene fikk de problemer med myggen, men alt bedret seg da de nådde fjellvidda og de fikk flate berget å gå på.

Tre ungdommer på langtur oppe i villfjellet, virket overraskende på den nysgjerrige og pratsjuke finnkallen bortved ei gammal koie. De var lite meddelsomme. Vladimir trakk såvidt pusten av engstelse, men de to andre tødde opp etter hvert som den lille, hjulbeinte kallen inviterte dem til overnatting på hver si flatseng – etter en matbit og to oppmålte drammer til hver av dem.

- Bånnski, ein i kvar foten -.

-Pass dokk for tyskertan når de kjæm ner i bygda -. Samen tilbød å slå følge, men avslaget ble gitt med at de ville legge fisketuren innover Langfjellet og i en helt annen retning enn det som var planlagt.

- Men da bli første vatnet Fesklaustjønna -. Finnkallen fikk folket ivei med ett tannlaust glis, men syntes de var for dårlig utstyrt med fiskeutstyr.

-Skummel krabat - Åsta var skeptisk.

I flatbygdene vrimlet det av uniformerte kjekkasser, fra slike utilfredse, grønnkledde soldater og oppover til de aller mest høytdekorerte og hovmodige gjevhetene i svarte ridestøvler og offisersluer med skjerm.

De holdt seg mest mulig unna allfarvei, sørget som oftest for litt avstand dem imellom, uten å miste kontakten med Vladimir. -Moskva maja. mahama jah – sang han når han var i form til det. Da imponerte han dem storligen.

Skrekken i Vladimir grep om seg, da de bortom ett godt avsidesliggende sommerfjøs, dumpet over noen like vettskremte taterfolk som øyensynlig ikke hadde helt rent mel i denne omstridte posen. De to for en gangs skyld så lavmælte karene, hadde med seg ei kjærring på delinga  og tødde opp da de etter ei stund forsto at de hadde råket ut for likesinnede fra Forseliusfolket utant kyststrøket. Tause Vladimir roet seg betraktelig, da praten farandesfolkene imellom jenket seg til, og endte med fredelige dult i siden og goklapp øverst på ryggtavla.

Rosa og Åsta fant seg godt tilrette med både kaffekjelen og litt bitteti, mens eieran av Fjordingshesten, Ingolf og Bernt, uten knussel fikk reist opp grovteltet. -Stort nok te oss aill sammen -.

Tilliten ble satt på prøve utover seinkvelden, da Guttorm uten en eneste `dråppa`, men midt i værste myggtida, valgte å kvitte seg med hemmeligheten, ta sjansen og fortelle kompisene om den egentlige grunnen for denne resandesturen.

- Forlengst ett gjennomskua forhold -. Ingolf fikk frem fliret opp i alt gravalvoret. – Kanskje dæm både snorke å fjerte litt ainnsles borti Russland, men i morra drar vi videre sammen oppå herre hestvogna -.

Oppover dalføret ble de noen ganger forbikjørt av stappfulle, tyske lastebiler, men av det vennligsinnede slaget. Som kaukende`Kameraden`- men allikevel hatete, krigerske fiender - oppfattet de det store vinkende taterfølget oppe på hestevogna som fremtidens venner.

- Må frekkheten levva ekstra læng -. Med elendig sangstemme prøvde Rosa seg på noen linjer av fedrelandssangen.

Men frimodigheten tok fullstendig overhånd utpå lørdagskvelden. Det var Ingolf ved tømmene som først fikk øye på melkerampen med de tre hoiende soldatene.             –Festfolk -. Ingolf kjekket seg noe vederstyggelig. Han tilbød de festlige tyskerne skyss på lasset - velplassert - og med en likbleik russerfange midt mellom de sangglade okkupantene - med Fahren gegen Engeland.

Den tyske og godt fulle gjøglertrioen fortsatte med ablegøyene noenlunde sanglig godt akkompagnert av resten på lasset. Men alvoret tok dem.

Ett kort stykke etter storsvingen var veien stengt av en bom, betjent av en skokk tyske vaktsoldater - i full mundur og overlesset av geværer.

Til stående sanglige og gestikulerende manøvreringer fra de tre tyske haikerne, gikk bommen opp i en fart - til latter og germanske handgeberder om at denne landsens autostradaen var åpen for alle slike festdeltakere.

De tok kveld da trekkspillmusikken forkynte at de nærmet seg lokalet. –Vielen dank – Gute nacht - Auf wiedersehn -. Alle velsignelser på en gang.

De kunne se grensefjell i horisonten.

      

Forts. 

   

 

 

 

  

      

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

   


​​

fredag 28. april 2017

FORFATTEDE BØKER AV TERJE WANGBERG

Terje Brede Wangberg


BØKER FORFATTET AV TERJE WANGBERG:

 

Eline – Roman

Skalkeskjul – Roman

Isak – Roman, Trilogi

Jenny    "            "

Embret  "            "

Rottenikken – Roman

Liv i Lærvan på Lamo`n

Gatemusikanter – Roman, Trilogi

Litj-Laura                     "             "

Musta-Lainen              "             "

Gustav Uteligger – Roman

Russerfangen – Roman

Slutten på begynnelsen – Roman

Munkebrødre – Roman, Trilogi

Musiker. Fra Lademoen til Vatikanet – Roman

Vandrere på Guds jord. Fra tatermiljøet – Roman

Trompetmusikk på Gammelhjemmet – Roman

Guttedager fra begge sider av Labekken – Roman

Munken Fabio På ville veier – Roman

Ole-Jakobs Guttedager på Lamo`n – Roman

Katzenjammer – Roman

Rakel. Tyske jenteopplevelser under krigen – Roman

Soga om Den Italienske Salaten – Roman

Vertshuset ved Bakkbrua – Roman

Slekt skal følge – Roman

Samefolket – Roman

Djevelens Vorspiel – Novelle

Lamogutt – Barndomsminner fra Lilleby – Roman

Det Hemmelige Rommet - Roman

Småfolk i Drømmeland  -  Eventyrbok

Uteliggeren Mathias, Fantasifulle Forviklinger –Roman

Katten Balkis på Egen Labb – Eventyrbok

Lamogutt. Barndomsminner fra Lillleb y   -   Roman

Dramakomedier innpå Lademoen

 

Eventuelle gjenværende bøker selges for kr.80,- pluss porto, kr.80,-

ved:        terje.wangberg@telia.com  

 

 


​​

ROTTENIKKEN Kap.27

TERJE BREDE WANGBERG

 

Helgebesøkene hos Inga ble til velsignelse for en alltid anspent Jonas. Hemmeligholdelsen om oppdragene inne i fjellet, kunne gjøre fristundene litt hektiske i ordbruken, men ble allikevel til goddemte kosestunder for dem begge.

-Pelargonian veks -. Inga var både stolt og medgjørlig for riktig stell og vatning. -Sjer du itj at æ også har kjøpt dæ en Aspedistra siden forrige gang du va her -.

-Ka du ordne opp, lille Inga -. Jonas nøt livet mellom slagene.

Hestkaren Mattias hadde kvittet seg med gampen og overrasket storligen med at Jonas på søndagskvelden fikk bilkyss tilbake til tømmerskogen. Mattias hadde sørget for overbygd lasteplatt. –Vogna e gammal men fullt brukandes og knottgeneratoren e bellig i bruk -. Skogsbilveien endte foran bommen ved Varden Fjellkapell - og etterpå ble det ett godt stykke å gå opp til tømmerkoia.

Kjentkaren Mattias var blitt kontaktet av ett nyopprettet, jøssingbevoktet bykontor, om muligheter for å få ett etterlyst jødisk ektepar over grensa så snart som råd. Den hemmeligholdte bykontakten hadde sørget for at Mattias fikk spesialavtale med den solide eieren av begravelsesbyrået nede på tettstedet, om at han til enhver tid ville stille tomme kister til rådighet. Dette som ekstraordinære skjulesteder for rømlinger over til Sverige, bakpå den nyanskaffede og svartmalte bilen med overbygd lasteplatt. - Briliant ordning –. Friskusen Jonas så også komikken bak det alvorlige opplegget.

Den umiddelbare forflyttingen av det stakkars jødiske ekteparet, krevde fridag fra skogsarbeidet, med bukseskift og litt stell av hår og skjegg - før de fikk plassert de to kvitmalte kistene bakpå svartbilen. Det fortvilte jødeparet kom seg ned i hvert sitt dystre skjulested - før lokkene kom på og alvoret startet.

Etter bare ei halv mil oppover dalen, ble de stoppet av en bevæpnet Tysk storkontroll. Det gikk korrekt på Schnell, Papieren og Pass mahl auf flerfoldige ganger, men noe fortgang på aktivitetene ble det ikke før schauffør Mattias aus Norwegen med alvorlig mine kom til å bruke ordet Tod mens han pekte bakover mot lasteplanet.

-Weiter,weiter – Offiseren viste seg å være deltagende følsom, etter å ha fått anledning til en titt på to hvite kister under bilpresenningen.

-Auf wiedersehn – Jonas tok en høflig avskjed, på vegne av de to fredelige passasjerene bak på lasteplatten.

Parkeringsplassen ved fjellkapellet lå beleilig til for en mest mulig skjermet avstigning for de to blindpassasjerene. – Regner med at Sankt Peter ville ha fått seg en god latter om de to nyankomne hadde stilt opp i nikkers, beksømsko og rød nisselue -.

De to grenselosene brukte resten av dagen og kvelden til å få Levi og Mona gjennom ett nesten ufremkommelig skogs- og fjellterreng og til sikkerhet hos fredsommelige grensevakter der borte i broderlandet.

Tømmervirksomheten ble med tiden til ett skalkeskjul, for oppdragene fra byen økte i antall og resulterte i at nok en kiste fikk lagerplass i kjelleren hos en uforstående og forskremt Inga. –Du får sætt i gang å bind kransa -.Jonas var taus som i graven.

Mattiaspåfunnet med å male ett hvitt kors på begge sidene av bilpresenningen - gjorde at de to begravelsesfolkene galant og med gjenkjennende hilsen, ble vinket forbi på alltid det samme kontrollpunktet av fiendens mitraljøsebevæpnede soldater. - Død og fordærvels, Alf Widersen, knegget de begge. -Auf wiedersehn-.

 

Forts. 

 

      

 

 

 

   


​​

torsdag 27. april 2017

ROTTENIKKEN Kap.26

TERJE BREDE WANGBERG

 

Det ble i flere døgn og over hele distriktet lett etter Vladimir, men soldat-aksjonen tok etter hvert en slutt, for også bygdefolk fikk for seg at den etterlyste russerfangen måtte ha druknet eller omkommet på en eller annen måte.

-Det e mer enn nok av dæm oppe i fangeleiren -. Derre gromguten Hauk oppant Jeremiasgården var som alltid sleip i kjeften når det var andre folk til stede.

Pentøtta Solvår bak disken nede på butikken, tok til skogglatteren da Osvald mistenkte henne for å ha gjemt unna den staselige ungrusseren nede i rosin-skuffa. -For å ha`n te kveldskos -.

-Dæm skoill bare ha vessta -. Etter krambubesøket var Osvald i all hast oppover loftstrappa med litt trøst og en matbit til Vladimir.

–No rasere dæm aill gardshusan og e nok fremdeles på leit –Vladimir lot både hår og skjegg gro og hadde forlengst fått på seg normale klesplagg, for mest mulig å skulle bli som en av Forseliusfolkans egne mnnfolk. Soldatfillene var havnet i raskdonken og hadde umiddelbart gått opp i flammer nede i fjærasteinene.

-Tavaritsj - .Guttorm fant en ganske lettskremt gokompis oppe på kvistrommet. Fangeleiren lå ikke lenger unna enn at de kunne høre tyske komandorop, gjerne akkompagnert av kjendismelodien om at Wir fahren gegen Engeland. Guttorm prøvde å få bedret humøret hos stakkaren oppe på loftet, samtidig som han hadde tatt på seg oppdraget med å tømme dobøtta. – Russisk eller norsk – det e samma skiten -. Ordla han seg med ett flir ved kjøkkenbordet.

-Om det bare koinn ha vorre så væl at dæm hadd komme sæ ivei -. Gamle Olava dyttet med høgerhanda mot de marsjerende tyske soldatene, de få gangene det hendte at hun var oppe ved veikanten for å hente posten.

Soldathandelen ble vanligere etter hvert borte på krambua. Diskenspringer Solvår vrikket gjerne litt ekstra med stussen og tok til å bli mere nøye med hårstellet, mens ungjentan i halvkorte`fållaskjørt`gjerne brukte litt lengre tid på butikkrunden. Gammelfolket skydde disken straks fienden viste seg i dør-åpningen, mens smårollingene ble bestukket med tyske drops. –Hast du bongbong- ble til et vanlig spørsmål fra tiggende småunger.

Den sjølgode og gjevaste guten i bygda, Hauk, borte fra Jeremishusan, ble den første som kom til å forsøke seg med å slå av en prat med en tysk offiser i blankpussa ridestøvler.

-Fint ska det værra - Osvald var høyrøsta nok borte ved disken. - Hold øyan åpen, folkens -.

Styggblikket fra Hauk var svar nok.

 

Ungsøstra Åsta var blitt lei av bylivet og hadde regnet med at soldatmengden var annerledes hjemme på landsbygda. Derfor vendte hun hjemover, dit krigen virkelig kom bygdefolket inn på livet, med en vettskremt Vladimir oppe på sengloftet, en uhyggelig russisk fangeleir like oppom Forseliusgården og mangfoldige tyskerbrakker borte på Jeremiasjordene - hvor hakekorset vaiet på hel stang like ved inngangsportalen, skikkelig bevoktet av to geværbevepnede soldater med  bajonetter og skuddsikre hjelmer som hodepryd.

-Heil Hitler - Osvald fikk samme hilsen tilbake de gangene han passerte vaktene på en av sine rekognoseringsrunder.

-Guten treng å få rørt sæ litt -. Allerede dagen etter hjemkomsten, fikk Åsta russerfangen Vladimir ned fra loftet og til drengehjelp ved fjøsstellet.

Lærevilligheten ga mersmak begge veier og ble til flere russiske fjøsbesøk. –Ingen sjanser ble tatt og havregrøten ved kjøkkenbordet om kvelden, ble servert bakom fortrukne gardiner.

-Bør itj skje oftar -. Gammal-Gustav og Olava hadde hatt god oversikt fra sine egne kårstuglasruter.

–Nygrodd hår og skjegg skjule det mæste -. Åsta ville ha russeren på den aller næmeste kjøkkenkrakken. Guttorm foreslo nyinskripsjon på doveggen med `Vladimir og Åsta er sant`, men fikk fullstendig skrivenekt. - Det mangle bare ny tyskrassia og så e vi på vei te hælvete heile gjengen -.

Det kom for dagen at nabokjærringa mente å ha observert en fremmedkar på fjøsvei ilag med hu Åsta, noe som fikk Guttorm til å gi madammen medhold og berømmelse for godt syn, med en naturtro forklaring om at bykjæresten til frøkna var grenseløst interessert i dyrestell. - Særlig med høna. kyr å kanina -.

Bygdesladderen tok fullstendig av da ett par offiserer i full mundur og på selveste lørdagskvelden ble tatt imot på Jeremiastrappa av gromguten Hauken.

-No e det gjort -. Jabbinga på krambubenken ble redusert til skeptisk og lavmålt småprat om vær og føreforhold og jabbinga stilnet alltid når Hauk viste seg.

Han fikk tilnavnet `Haukøye` blant de modigste av motstandsfolkene og i gruppa som etter litt tid kom til å drive med noe godt skjult møtevirksomhet.

Guttorm og Osvald var taterfolk, men like naturlig medregna som gode nordmenn – like respektert som enhver av de andre motstandskarene fra samme bygda.

Den stadig voksende kjennskapen til de tyskvennlige krabatene blant bygde-folket, gjorde at redselen også vaks blant de aller mest engasjerte av godfolket og for om de fortsatt skulle våge å utsette hjem og familiefolk for død og fordervelse på grunn av det de drev med.

Det ble Osvald og Postmesteren sjøl, som fra pålitelig hold inne i småbyen, fikk i oppdrag å legge opp til en fluktrute innover mot svenskegrensa for Vladimir.

-Vi får hold oss i beredskap, heile døgnet-.       

 

Forts. 

 

 

 

 

     

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

      

 

 


​​

onsdag 26. april 2017

KATTEN BALKIS PÅ EGEN LABB Eventyr.

TERJE BREDE WANGBERG


KATTEN  BALKIS

"PÅ EGEN LABB"

 

1.

KATTEN BALKIS VAR EN SVART LITEN HANKATT MED EN HVIT DUSK BÅDE PÅ BRYSTET OG YTTERST PÅ DEN LANGE HALEN.

BALKIS BODDE HOS MATMOR OG MATFAR I ETT RØDT LITE HUS I EN FIN LITEN HAVE, MED MYE BLOMSTER, EI FIN GRESSPLEN, FLERE STORE TRÆR OG EI HØY FLAGGSTANG DER DET ALLTID HANG ET NORSK FLAGG.

RUNDT HUSET MED DEN FINE HAGEN, VAR DET SATT OPP ETT RØDMALT HAGEGJERDE, SLIK AT VERKEN ANDRE KATTER ELLER FREMMEDE HUNDER SKULLE KOMME SEG INN FOR Å ROTE ELLER GRISE TIL UTENFOR HJEMMET TIL DEN VELOPPDRAGNE KATTEN BALKIS.

 

2.

INNE I DEN RØDMALTE STUA STO DET EN  KULLSVART OG HELT RUND VEDOVN.

I DEN FYRTE MATMOR OG MATFAR MED TØRR OG FIN BJØRKVED – I ETT HVERT FALL NÅR VÆRET VAR LITT FOR KALDT UTE.

KATTEN BALKIS HADDE FÅTT EN EGEN GYNGESTOL, SOM STO LIKE VED OVNEN. DER LÅ HAN BESTANDIG OG KOSTE SEG.  I ETT HVERT FALL NÅR HAN IKKE VAR UTENFOR HUSET FOR Å LUFTE SEG – DRO LITT LENGER UNNA PÅ MUSEJAKT, ELLER BARE VAR I NÆRHETEN FOR Å TREFFE KATTEVENNENE SINE.

EN STOR KRUKKE MED EN FIN GRØNN PLANTE, PYNTET OPP BORTE I KROKEN – OG VED SIDEN AV OVNEN HADDE MOR SATT FREM BÅDE EI STOR MATSKÅL OG EI LITT MINDRE MELKESKÅL I FINESTE GLASS. BALKIS TRIVDES SVÆRT GODT OPPE I GYNGESTOLEN SIN.

 

3.

EN DAG BLE BALKIS SKIKKELIG LEI SEG, FOR DA FORTALTE MATMOR AT DE KOM TIL Å FLYTTE LANGT SØR I LANDET. FAR HADDE FÅTT SEG NY JOBB.

DERFOR BLE DE NØDT TIL Å SELGE DET FINE, LILLE RØDE HUSET, MED DE FINE BLOMSTENE, DEN GRØNNE GRESSPLENEN, DE STORE, HØYE TRÆRNE OG DEN FINE FLAGGSTANGEN DER DET ALLTID HANG ET NORSK FLAGG.

BALKIS SYNTES DET VAR VELDIG TRIST OG GRÅT SINE MANGE TÅRER, DA HAN SA HA DET TIL ALLE KATTEVENNENE SINE.

SÆRLIG LEIT VAR AVSKJEDEN MED KATTE-VENNINNEN ELVIRA BORTE I NABOHUSET, FOR DE HADDE LENGE VÆRT SPESIELT GODE VENNER. DE SNUFSET OG GRÅT, MENS DE SLO HALENE RUNDT HVERANDRE, DA DE SKILTES FOR SISTE GANG BORTE VED FLAGGSTANGEN.

 

4.

FLYTTEBILEN KOM OG HENTET ALLE MØBLENE - OG DET SISTE SOM DE BAR UT, VAR GYNGESTOLEN SOM BALKIS VAR SÅ GLAD I.

MOR, FAR OG LILLE BALKIS SKULLE REISE MED TOGET NEDOVER TIL DET NYE HJEMMET DERES, DERFOR BLE BALKIS SATT INN I ET FINT KATTEBUR MED SPRINKLER BÅDE FORAN OG BAK – OG MED ET FINT LITE TEPPE SOM DEN KUNNE LIGGE PÅ.

DET NYE HJEMMET DERES VAR LENGST OPPE I ETT HØYT STEINHUS OG MED EN LITEN VERANDA MED SPRINKLER, SLIK AT BALKIS IKKE SKULLE FALLE UTFOR OG NED PÅ GÅRDSPLASSEN LANGT DER NEDE.

 

5.

BALKIS TRIVDES IKKE PÅ DET NYE STEDET OG BESTEMTE SEG FOR Å TA SEG EN LABBETUR OPPOVER DIT DE KOM FRA – ALTSÅ TILBAKE TIL KATTEVENNINNEN ELVIRA OG ALLE DE ANDRE VENNENE HANS.

BALKIS SMØG SEG INN TIL FØTTENE BÅDE MATMOR OG MATFARS, VIFTET MED DEN LANGE SVARTE HALEN MED DEN HVITE DUSKEN, MJAUET GANSKE HØYT SOM OM HAN SA HA DET - OG BEGYNTE Å RUSLE PÅ DEN LANGE TUREN – HELT PÅ EGEN LABB.

 

6.

BALKIS VAR EN MEGET PEN KATTEPUS OG ALLE DE ANDRE KATTENE SOM HAN MØTTE PÅ STEDENE SOM HAN PASSERTE, SYNTES BALKIS VAR VELDIG FIN Å SE PÅ. DE MJAUET OM KAPP OG VIFTET MED HALENE, MEN DEN STASELIGE, SVARTFARGEDE BALKIS HADDE IKKE TID TIL Å LEIKE MED ALLE JENTEKATTENE. HAN SKYNDTE SEG VIDERE OG VAR OGSÅ SÅ LUR, AT HAN KRØP SAMMEN BAK PÅ EN LASTEBIL, SLIK AT DEN FIKK SEG EN GRATISTUR ETT STYKKE AV VEIEN.

EN DAG DA BALKIS FIKK LYST PÅ ETT MÅLTID MED FISK, STOPPET HAN VED EN LITEN FISKEBUTIKK. DEN SMØG SEG INN BAK DISKEN, DER HAN AV EN SNILL DAME FIKK SERVERT BÅDE EN HJEMMELAGET FISKEKAKE OG ET LITE STYKKE HELT FERSK TORSK. DE TRE SOM EIDE FISKEBUTIKKEN, FORTALTE AT DE HJEMME HADDE HELE TRE SNILLE KATTER OG AT BALKIS GJERNE KUNNE FÅ BO SAMMEN MED DEM NOEN DAGER.

BALKIS SYNTES DET VAR FINT OG RUSLET BORTOVER TIL DIT DE BODDE.

DER FIKK HAN OVERNATTE PÅ ETT FINT TEPPE UNDER DEN PENE SOFAEN INNE PÅ BESTESTUA..

HAN VAR BÅDE METT ETTER Å HA SPIST SÅ MYE FISK - OG SVÆRT SLITEN ETTER Å HA RUSLET SÅ LANGT. DERFOR VÅKNET HAN IKKE FØR HAN BLE VEKKET AV DEN HELT KVITE HUSKATTEN.

SOM AVSKJED FIKK HAN ETT ØMT KATTEKYSS PÅ KINNET, FØR HAN FORTSATTE PÅ DEN LANGE SPASERTUREN OPPOVER TIL BARNDOMSHJEMMET SITT – HELT OLPPE I BYEN TRONDHEIM.

 

7.

DENNE DAGEN BLE TUREN LANG. HAN BLE SULTNERE OG SULTNERE OG SYNTES HAN MÅTTE FANGE SEG EN MUS. MEN DA HAN FIKK ØYE PÅ EI LITA SKOGMUS SOM SATT PÅ EN STEIN, SYNTES HAN SÅ SYND PÅ HENNE – OG RUSLET BARE VIDERE, MENS HAN MJAUET "HA DET" PÅ KATTE-SPRÅKET.

IKKE SÅ LANGT FRA BYEN DIT HAN SKULLE, FIKK BALKIS EN SØNDAGS MORGEN SE EI KVIT KIRKE, DIT MANGE FOLK GIKK INN TIL GUDSTJENESTE. ETTER ATHAN HADDE BANKET PÅ DEN STORE KIRKEDØRA, SA DEN SNILLE PRESTEN AT HAN BARE MÅTTE KOMME INN- FOR DET VAR ET KATTEKOR SOM SKULLE SYNGE NETTOPP PÅ DENNE DAGEN.

BALKIS SYNTES DE SANG VELDIG FINT, MEN MÅTTE SKYNDE SEG VIDERE. HAN VINKET TIL DE TJUESJU KATTESANGERNE OG DE VINKET IVRIG TILBAKE.

8.

PÅ EN BONDEGÅRD LIKE NEDENFOR KIRKEN DREV BONDEN PÅ MED Å STABLE VED OPP I EN TRAKTORTILHENGER. UTEN AT NOEN SÅ DET, HOPPET BALKIS OPP PÅ VEDLASSET - OG LÅ DER TRYGT OG GODT OG SOV, HELT TIL DE KOM INN TIL BYEN.

DER HOPPET BALKIS AV LASSET SATTE SEG NED OG KIKKET PÅ DEN FLOTTE OG HØYE STATUEN SOM STO PÅ TORGET.

ETTERPÅ RUSLET HAN OPPOVER BAKKEN OG BORTOVER TIL HUSET DER HAN VAR FØDT OG HADDE BODD SAMMEN MED MATMOR OG MATFAR. MEN DER HADDE DE NYE FOLKENE BÅDE KAPPET NED DE FINE OG HØYE TRÆRNE, REVET OPP ALLE BLOMSTERPLANTENE, TATT NED DEN KVITE FLAGGSTANGEN MED FLAGGET OG FJERNET HAGEGJERDET.

BARNDOMSHUSET VAR IKKE LENGER NOE FINT, SYNTES BALKIS OG GRÅT EN SKVETT ELLER TO, FØR HAN JUMPET OVER GJERDET DER DEN GAMLE VENNINNEN, KATTEN ELVIRA BODDE.

 

8

DEN STASELIGE, RØDBRUNE ELVIRA VISSTE AT DET SKULLE VÆRE EN SIRKUS- FORESTILLING UTE I BYEN SENERE OM KVELDEN. DERFOR INVITERTE BALKIS HENNE PÅ EN SIRKUSKVELD, DER DE SKULLE SE BÅDE HESTER, ELEFANTER, HUNDER, KATTER OG ARTIGE KLOVNER.

BALKIS SYNTES AT DET ALLER FINESTE VAR DE FINE TONENE FRA SIRKUS-MUSIKANTENE, SOM BÅDE SPILTE PÅ TROMPET, STRØK PÅ EN FIOLIN OG SLO PÅ TROMMER, MENS EN MANN I FLOSSHATT VIFTET MED ARMENE OG SLO TAKTEN.

ETTER AT DET HELE VAR OVER, FULGTE BALKIS LILLE FRØKEN ELVIRA HJEM, FØR HAN MED SIN VAKRE HALE RETT TILVÆRS, SPASERTE PÅ EGEN LABB NEDOVER TIL TOGSTASJONEN.

DER FANT HAN SEG EN FREDELIG PLASS BAKERST I EN GODSVOGN – SOM EGENTLIG BLE BRUKT TIL Å KJØRE FORSKJELLIGE VARER MED.

OG HER LÅ HAN OG SOV HELT TIL TOGET STOPPET PÅ STASJONEN LIKE VED STEDET DER MATMOR OG MATFAR HADDE FLYTTET FOR GANSKE LENGE SIDEN.

9.

BALKIS SMØG SEG OPP TRAPPENE TIL LEIEGÅRDENS FJERDE ETASJE.

HAN MJAUET HØYT OG MED GLA STEMME UTENFOR INNGANGSDØRA. GLEDEN BLE VELDIG STOR – SÆRLIG DA DET VISTE SEG AT MOR OG FAR HADDE TRODD AT BALKIS VAR BORTE FOR ALLTID – OG FÅTT TAK I EN NY OG SVART JENTEKATT – MED KVITT BRYST OG EN HALETIPP I SAMME FARGE.

-JEG HETER SNUTTA-. SA DEN VAKRE KATTEFRØKENEN OG NEIDE PENT TIL BALKIS.

-TO KATTER ER KJEKT Å HA – SA BÅDE MATMOR OG MATFAR OG SMILTE TIL HVERANDRE - FOR ALLE VAR GLADE.

-BORTE BRA, MEN HJEMME BEST –MJAUET DE TO KATTEPUSENE TIL HVERANDRE.

KATTENE SNUTTA OG BALKIS SLO HALENE RUNDT HVERANDRE OG MJAUET HØYT AV GLEDE. ETTERPÅ GADE HVERANDRE EN EKSTRA GOD KATTEKLEM OG ETT LITE KYSS PÅ KINNET.

ETTER EN STUND BLE SNUTTA OG BALKIS KATTEMOR OG KATTEFAR TIL FIRE KULL-SVARTE KATTUNGER – ALLE SAMMEN MED HVITT BRYST OG EN HALE MED HVIT DUSK.

OG ALLE LEVDE LYKKELIGE OG GLADE TIL SINE DAGERS ENDE.


SNIPP, SNAPP SNUTE – SÅ ER DET EVENTYRET UTE.

 

 

 

 

 

 


​​