DEN STILLE UKE

TERJE BREDE WANGBERG

DEN STILLE UKE,

from og stille,

har ikke blitt

slik vi helst gjerne ville:

Med pakk av sekk

litt mat og drikke,

samt ett og annet

som kan gi hikke.

Palmesøndagens

vifting med blader,

forstyrres jo

av det som gnager:

Først en bilgal mann med bombe,

dreper folk der han kan komme.

Så over Grensen – dager etter –,

der nye smell forstyrrer dem,

som fredelig er på veien hjem -

for å stelle ski og staver -:

Skal jo ut på tur nå`n dager.

Men i huset finn dæm ut

Det e jo trøgt i heimen, gut:

Ski`n i kjellern,

tunge sækka

langt å gå te kjente flækka.

La oss slæppe

bli forkava,

la oss glæmme ski og stava.

Sætt oss ned

med kos og varme –

TV`n kainn oss litt forbarme:

får med sangen Sol og Varme,

sætt oss pal i sofakroken

hate derre Skårungkvoten.

Langfredagens sol er fager,

og vi søng med mang på lager:

Om Kjærringa med Staver to

som helt te Hakkadaln alene dro,

for å bli Brun og å kinne smør.

Vart smellvakkert Brun, fra topp og til tå,

og det før hu også begynte å gå,

med knikkers og

nystrekka knæstrømpa på,

til rætt bortom nåva –

der folk skoill få sjå

kor brun av va blitt –

uten at a oppå høyfjellet gikk.

 

(Moral: Hjemmepåske med Solbriller og hver sin Appelsin er ikke å forakte)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​​