RABALDER INNPÅ LAMO`N Del 2

TERJE BREDE WANGBERG

Syforeningen "Jabbsafta" besto av en del glade fruentimmere i noen ganske eldre år fra hele Nerlamon – de fleste bodde i Nortvedtsgata, borte på Reina, oppe i Enkgata på Lilleby og i Arbeidergata, men i den senere tid hadde det også meldt seg ett par tre stykker fra både Mellomveien, Frostaveien og Fjæregata.

Ett par av de aller tilårskomne sydamene mente at hverken de to fruentimmerne fra Fjærgata nummer en, eller hun ene fra Frostaveien, hørte med blant syflisene nede fra selveste Nerlamons mangfoldige og aller helligste husvære.

-La dæm værra med – bare dæm itj byinne å krangel, å diskutere familieforhold sæ i mellom - .

Medlemskapet ble som vanlig godtatt mot de tre stemmene borte fra General Von Groghs gate.

Den svært så femenistiske lederen i syforeningen Jabbsafta - frodige jomfru Kadabra - kunngjorde på det første sytreffet for de atten strikkende og broderende gammeljentene, at det nå ikke var ønskelig med flere medlemmer.

Men hun tillit seg selv å gjøre ett spesielt unntak, da hun traff på to interesserte broderister borte i lillesalen ved Lademoen Bedehus og ga promte løyve for at den femogåttiårige alltid ugifte Laura Langfjæra fra Korsvika, under tvil var velkommen - selv om hun - ifølge denne ondsinnede pølsebodeier Gabriel nerri Strandvein - i alle sine oppegående år hadde levd sitt liv utenfor sognets grenser.

Den egentlige grunnen til Jomfru Kadabras velvilllige imøtekommenhet, var at Laura i sin tid skulle hatt en for lengst avdød tante på hjørnet til Strandveien nederst i Nordtvedtsgata , som hadde drevet med å slå Nupereller - virkelige kunststykker som var blitt solgt hos han som drev butikken - før kjøpmann Sjøvold kom til makta - ikke så langt bortenfor Strandveikrysset.

Kona til den for lengst avgåtte klokkeren oppe i Lamokirka, var den som hadde ordnet med at de atten aktive damer fikk stillet "Litjsalen" i Bedehuset til disposisjon, hver mandag fra klokken ni til fjorten – om bare det ikke tilfeldigvis ble ett eller annet misjonsmøte.

– Akk ja, Herrens veier er uransakelige -.

Den salige strikkersken Aurikla fra Sodemannsgata kunne ikke dy seg.

Det tredje sytreffet ble ikke skjendet av annet enn at vaktmesteren var innom for å fortelle at all røyking var strengt forbudt inne i Bedehusets lokaler. Det foregikk strikke og broderiarbeide helt frem til kaffepausene presis klokken elleve.

Allerede før den svære bedehusets kaffekjel var hentet inn fra det store kjøkkenet, forsvant flerfoldige av de mest skjelvende og røykesyke syerskene ut på trappa i bakgården, men returnerte etter bare noen få etterlengtede nikotindrag – både blide og fornøyde.

Hver bidige en av de atten var gjort kjent med, at etter fire uker skulle alt ferdigprodusert materiale legges ut på langbord inne i storsalen, enten for offentlig salg eller som gevinster ved foreningens lodd- eller åresalg.

Den ledende feministen Kadabra foreslo med bestemthet, at det allerede nå burde bekjentgjøres både på Nerlamon og oppe på Lilleby, at det i løpet av basaren ville bli både kaffeservering og anledning til kjøp av pølser i papir fra Gabriel og Belindas Pølsebod nede på Strandveiplassen.

 Det var da leder Kadabra la frem en streng anmodning om at syforeningsmedlemmene burde starte opp med ett egenhendig damekor, at strikkepinnene ble lagt til sides – samtidig som hver av damene forlangte påfyll i kaffekoppene.

–Som ækte forhenværende Lamoramp, stille æ mæ sjøl som både stæmmeøver og dirigent-. Sa Kadabra.

Det ble bom stille i Lillesalen borte i Lademoen Bedehus.

– Det bli sekkert ett attraktivt programinnslag -.

Salige Elfrida fra Halvorsenbakken var nærmeste nabo til Bedehuset og kunne ikke dy seg.

Korøvelsene ble fastlagt til onsdagskveldene fra klokken nitten. Presist, ifølge Jomfru Kadabras ganske bestemte ordre.

Forts. (ved tid og stunder)

 

 

​​