RABALDER INNPÅ LAMO`N

TERJE BREDE WANGBERG

Flere av krangelfantene - både oppe på Lilleby og nede på Nerlamon, viste etter hvert tydelige tegn på at det kanskje ikke var så dumt å føre en noenlunde god tone og adferd seg imellom.

Det skulle bli Namdalsinnflytteren Albert oppe i Lavein - som sammen med Peder Kårsvigen fant på, at dette med å satse på ett eller annet felles idrettsopplegget, kanskje kunne virke positivt blant både små og store Lamonittere.

-Sats på VEPPING med egenlaga basse av gamle sykkelslanga -.

Hulda var ivrig og kunne fortelle at saken hadde fått positiv reaksjon blant de fleste av veppegjengen, da hun hadde nevnt det litt på si nede i butikken hans Sjøvold.

De grep sjansen da vognmann Sveen ga naboene rundt stallen nede i Jystad-gården beskjed om at det ville bli avholdt ett hestetreff, på lørdagen borte på jordet nedenfor plankegjerdet til Tia og Tolva i Ladeveien.

– Mytji folk te hesttreffet – og like mang for å få med sæ Veppekonkuransen på nerkanten av potetåker`n -.

Hulda var ellevill og skrev plakater i fleng – med penn, slik at blekket spruta noe aldeles forferdelig.

Komiteen fikk problemer med å skaffe nok gummi til alle veppebassene. Største vanskelighetene ble det blant folket oppe på Lilleby, for der viste det seg at kvaliteten på syklene fremdeles var ganske god. Det ble enklere nede på Nerlamon, der gamle sykler naturlig nok også hadde ubrukelige gummislanger innom hjuldekkene.

Bare dette tok en ukes tid, men gikk radigere etter hvert, da Sykkel-Hansen som alltid stilte seg til rådighet.

Flere hadde slått seg sammen i forskjellige veppelag – de fleste var naturlig nok fra Nerlamon der det bodde flest folk, men også fra Lilleby meldte det seg en hel del, likedan fra Rønningsletta og borte fra Boligan - til og med ute fra Buran kom det skriftelige innmeldinger til Hulda.

Men ikke ei eneste sjel fra Korsvika.

Peder Kårsvigen mente at årsaken kunne være den at det var tillyst stevne i svømming mellom Korsvika og Lahammeren – og det til samme tid.

Veppetevlinga borte ved potetåkeren til Borgengården, begynte presis klokken ni på lørdagsmorran og det allerede før vognmann Ivar Sveen var begynt å bære ut alle høyballene som trengtes til sitt eget hestetreff klokken tolv.

Noen konkurrenter i Veppeflokken lurte på hvorfor en dyrlege hadde møtt opp for en kaffetår nede i stallen i Jystadgården, men rakk ikke å spekulere så lenge, da det hele tiden var jevnlige opprop om at Veppepuljene måtte stille til dyst i de oppmerkede ringene nede på grusen.

 Det viste seg at allerede da klokka nærmet seg ti, ledet Buranlaget ganske overlegent i veppetevlingen, men hovedlederen for de seks Lamogjengene forlangte å få ordet. Han krevde noe bryskt at laget fra Buran overhodet ikke hadde noen rett til å være med i en eneste av Veppekonkurransene.

For ifølge den kommanderende Gabriel, lå Buran utenfor Jernbanelinja - og hørte derfor ikke Lademoen til.

Buranlederen protesterte ganske høyrøstet og påsto at Sognets grenser lå like bortenfor Gråmølna Politistasjon.

Gjengen fra Buran og omegn ble omsider diskvalifisert og ble bedt om å forlate området per omgående.

Tevlingene fortsatte, men tok en brå slutt, da alle gampene som sto tjoret fast på nersiden av vognmann Ivar Sveen sin stall, begynte å bli leid oppover mot plankegjerdet nedenfor Tolva.

Veppetevlinga måtte ta en foreløpig stopp, for til spillernes store overraskelse, begynte hestekarene å tvinge gampene til å bli liggende ned på bakken – før dyrlegen tok frem kniven for å gjelle dyra – til stort leven og lite artige severdigheter for både små og store veppiser.

I stille protest stilte de konkurrerende aktivistene opp på to rekker, før de begynte å marsjere nedover Stiklestadveien, bortover Strandveien, der de omsider kunne svinge av til høyre og bortover til Gabriel og Belindas Pølsebod. Der slo de leir og arrangementskomiteen spanderte en knakkpølse på hver, før det ble merket opp ringer på det flate jordet og veppingen kunne komme i gang igjen – og det til stor jubel for alle lamonitterne og adskillig mange flere, enn det var møtt frem der oppe på Lillebyarenaen.

-Vognmann Sveens Kastreringsplass – som Rudolf Neslund kalte den.

- Det "gjeller" å ha gnisten -.

Osvald i pølsbua sørget for en gratis omgang med knakkerta – men uten sennep.

Forts.

​​