RABALDER INNPÅ LAMO`N Del 3

TERJE BREDE WANGBERG

Problemet ble - at de ivrigste av syforeningsmedlemmene, også var sangere i Lamostrandens Blandede Sangkor – og at det derfor ble kollisjoner med korøvelsene.

Dette gjorde at den alltid så engasjerte Pølsebodeier og Kordirigent for Blainnakoret – Gabriel - sendte sin egen madam Belinda oppover til Bedehuset, for å forlange at øvelsestiden måtte bli omgjort – og det med omgående virkning.

Den dirigerende Femenistjenta kom i harnisk, men etter å ha fått roet seg natten over, forandret hun damekorets  øvelse til den første timen etter vanlig håndarbeidstid.

– Må behærsk sæ denn som enda har vættet i behold -.

Som takk for omdirigeringen, fikk hun i en brun papirpose oppoversendt atten halvvarme knakkpølsa til bruk på den neste kor øvelsen.

Selve Basaren var imøtesett med stor spenning, blant så godt som alle husstandene i de nedre deler av Lademoen. Folk strømmet inn gjennom den alt for smale inngangsporten fra Østersundsgata - og bakgården ble ganske snart full av tomme barnevogner, særlig mens tombolaen var på gang og dunken med ripsbærsaft enda ikke var fullstendig tømt.

Gummi-Rudolf var skuffet over at han ble nektet adgang, mens Ola Donk - som ute i bakgården uoppfordret liret av seg ett eller annet av selveste Calle Jularbo - ble vinket inn bakveien, på en kaffetår sammen med Kal med Fela.

Damekoret kalte seg "Lamo-Syflisene", men før de skulle i ilden ble det trampeklapp inne i selveste storsalen, da Lamokirkas eneste organist - Ivar Johannes - sa ja til å akkompagnere Kal med Fela på det svært så ustemte pianoet. De to kjendisene trakterte etter eget ønske både Kjærringa med staven og I ensomme Stunde av denne Ole Bull fyren - langt der nede fra Bergen - og det til en sympatisk innlevelse for tilhørerne, både de med strikketøy, og de uten en eneste pinne.

Forventningene var store til både stilfull opptreden og god sang, da disse ganske oppjagede syflisene skulle opp på det forhøyde, opprinnelige Bedehusets alterparti.

Resultatet ble at de av tilhørerne som sto nærmest tombolabordet, begynte å trenge på mot utgangsdøra - og enda verre ble det da Sognepresten var på vei opp de bratte prekestoltrinnene for å skulle si noen Pauli ord til Gud og hver mann. 

For da ble de vennlige serveringsdamene nødt til sette opp farten med å skjenke i mere kaffe og å få åpnet den siste boksen med Serinakaker – rester fra siste jula, som foreningen hadde fått i gave fra familien Nustad borte på Reina.

Da kvelden omsider kom, viste det seg at overskuddet fra Basaren var såpass stort, at kasserer Rutta fra Gardermoensgata 3, fikk oppdraget med å kjøpe inn både garn, en del strikkepinner og flere sneller med sytråd hos frøken Sakshaug  - datter av den tidligere vaktmesteren ute på Munkholmen. Jomfru Sakshaug hadde en liten broderiforretning ved siden av Skjelvans kjøtt – som igjen lå vegg i vegg med fruktforretningen hennes Spjelkavik, like bortenfor Gardermonsgaten nummer tre – der altså kasserer Ruth selv bodde.

Rutta var ei snerten dame – datter av selveste byens kunstmaler Arthur med Penselen.

  

 Forts.(så snart freden pånytt har senket seg en smule)

 

 

​​