ELIAS Kap.5

TERJE BREDE WANGBERG

Moder Ragna var en kløpper ved klaviaturet og undervisningen gjaldt ikke bare takt og notetegn, men like mye at Elias skulle ha musikalsk følelse i hvert bidig fingertrykk på tangentene – om de var hvite eller svarte.

Elias fulgte opp pianolærerinnas instruksjoner – enkelte sjeldne ganger til både stort ork og småkonflikter dem imellom, men de ble lagt til side uten etterdønninger av noe slag, for da han etter ett par år med iherdig og flittig bruk av tangentene ble spurt om å demonstrere sine ferdigheter på ett arrangement i bygdas storstue borte på grendehuset, ble gløden og interessen enda større etterpå, både hos Elias selv og hos Ragna og Irgens. De hadde selv for lengst innsett at han var ett stort talent på klaveret.

                                                           xxxxxx

Ragnas barndomshjem inne i byen hadde plass nok for den nykonfirmerte Elias og de gamle foreldrene hennes var hjertens glade for å få en ungdom i huset, en likandes kar som på toppen var en svært så engasjert bruker av det store flygelet inne i storstua.

Dette instrumentet hadde vært til Ragnas egen benyttelse, da hun i ungdomstida tok sin lærdom hos pianolærerinnen oppe på Bakkaunet.

Det tidligere lærerparet klarte å få bygdegutten til å trives i bymiljøet - han fikk ett skikkelig hjem med godt stell, også på andre måter enn bare med mål-tidene.

Elias ble en hardt arbeidene pianoelev hos en av byens fremste pedagoger, han kom inn på Katedralskolen der klassekameratene var av begge kjønn og som hadde mange andre interesser enn bare det tradisjonelle skolearbeidet.

Elias fikk betegnelsen bongutt av flere i klassen og han prøvde å ta igjen på forskjellige måte. Men bedre ble det i ett hvert fall ikke da til og med den iltre tysklæreren – i løpet av en harselerende reprimande - gang på gang lot han få det samme skjellsordet.

Latteren i klasserommet fulgte med også ute på skolegården – han reagerte ikke åpenlyst, men trakk seg bare vekk fra flokken, de gangene morsomhetene gjentok seg flere ganger.

Det tok ikke lange tiden før det ble sagt at han skulle være en iherdig piano-praktiserende stuagris, som av besteforeldrene ble dikket om med både vaffelkak og blåbærsyltetøy.

De gangene han forsøkte å kjekke seg, kunne dette til å begynne med skje til litt forundring for de andre i klassen, men overraskelsene ga seg og ble til hånlatter blant de langt fleste av medelevene, slik at han i noen av friminuttene fant seg en plass nede på skoleklosettet – for å få være fred.

Det var den fredelige og beskjedne Tora, som skulle bli den som våget å fortelle de mest harselerende av gjengen, at ufordragelighetene måtte ta en slutt, for hvis ikke dette ble gjort, kom hun til å informere Rektor om djevelskapen.

De hadde samme skolevei og skiltes utenfor barndomshjemmet hennes – like bortenfor der Elias bodde.

Dette begynnende vennskapet skulle komme til å bli den viktigste grunnen for at Elias etter hvert, kom til å bli regnet med som en av gutta – både av de andre i klassen og av gjengen ute på skolegården.

Han ble med i røykegjengen lengst borte ved uværskuret, der friminuttene foregikk til mye rabalder og kjekkaseri overfor de av klassejentene som kunne være mest frimodige. Det kunne bli litt knuffing de barskeste imellom, men stort sett var trefningene av det milde slaget – litt kjeftbruk og småkrangling, men bare sjeldent ved bruk av knyttnevene.

Den smålemma Elias, ble ganske forunderlig etter hvert regnet med å høre til blant krabatene i den mest karravolige og beryktede guttegjengen, for når han mente det var nødvendig, lot han seg gjerne inkludere i flokken og til de andres store glede, med både munnhuggeri og ganske høylydt kjeftbruk.

Til å begynne med, kom Tora litt i skyggen, for alt det nye i Elias sin vanlige hverdag krevde alltid mye "vedlikehold". Det som skapte adskillig hodebry for besteforeldrene, var at han nesten fullstendig mistet gløden for pianospillingen og at øvingen opphørte. Han møtte ikke til undervisningstimene og ble også en dårlig lekseleser.

Kveldene ble som regel brukt sammen med de andre fem kompisene, rundt om i sentrumsgatene eller på hybelbesøk – om bare huseierne tålte levenet og til og med selv fikk være med på ablegøyene etter hvert som polvarene ble til viktige bruksvarer på lørdagsfestene.

Besteforeldrene visste ikke sin arme råd, da han etter en tid kuttet ut skolegangen og holdt senga til langt utpå morraskvisten, før han uten mange ordene kom seg i ytterklærne og ble borte til seint ut på kvelden – enkelte ganger til langt over midnatta.

Den oppriktige gløden for Tora, skulle bli det eneste han prøvde å ta vare på også etter at han kuttet ut skolegangen, for han kjente godt til hennes egne vanskeligheter.

Til å begynne med holdt hun Elias mest mulig på avstand, hun hadde selv store problemer hjemme med en drikkfeldig alenefar, en ganske forsoffen enkemann som hadde skeiet ut med ett stadig oftere uteliv, både under Toras mors lange sykdomsperiode og etter at hun i ganske ung alder døde av kreft.

Tora hadde betrodd seg til Elias, om at hun hadde store problemer med å holde faren, Sigurd, på avstand når det gjaldt seksuell pågang – og dette skjedde ikke  bare når han hadde drukket.

Da hun begynte å både føle og få kjennskap til at Elias var på vei til å havne ut på galeien, klarte hun etter litt tid – men til mye besvær, å få tilbake den gode kontakten som de hadde hatt mens de gikk i samme skoleklasse.

Etter at hun var blitt kjent med at faren nok en gang hadde slått seg sammen med ei ny fyllevenninne nede fra Bakklandsstrøket, ble hun på kveldene alene hjemme i den lille leiligheten, men slik at hun nå kunne ta imot Elias – for at han ikke så alt for ofte skulle være ute på livet sammen med kompisene.

Besteforeldrenes bekymring for Elias ble stadig større og hans litt for ofte nattefravær, fikk dem til å postlegge presteparet Ragna og Irgens en kortskrevet lapp om hvordan både livsdagene og nå også nettene, hadde gjort Elias til en nesten ugjenkjennelig ungdom.

Deres egen datter Ragnas bybesøk gjorde ikke større inntrykk på fostersønnen Elias, men Toras åpenhet gjorde moder Ragna godt foran hjemreisen med lokalbåten.

Bygutten og pleiesønnen Elias, var blitt presten Irgens og fruas store problem.

 

Forts.    

      

    

 

 

 

 

 

    

 

  

 

​​