ELIAS Kap.34

TERJE BREDE WANGBERG

Det var ikke lange togreisen innover til storbyen, der Elias også av værgudene ble tatt imot med sørgmodighet, strie regnbyger og sterk vestavind innover fjorden. Han kom seg innomhus på den samme spiserestauranten der han selv en tid hadde musisert på flygelet i kroken lengst inne i lokalet.

Hyggepianisten viste seg fortsatt å være Klara - hun som hadde holdt til i samme husværet der avdøde fader Fritz også hadde hatt en leilighet oppe i andre etasje.

Elias hadde aldri seinere klart å tilgi seg selv, for at han ikke hadde godtatt å komme over ens med faren, slik at han kunne fått fred med seg selv, i stedet for å belaste fader Fritz med egenproduserte selvbebreidelser over at han i unge dager hadde stukket av fra mor Gudrun, like etter at Elias var kommet til verden.

En sørgmodig Elias visste at Klaras musisering ved klaveret ville gjøre den fortvilte krabaten godt. Etter at han hadde fått seg en matbit ved ett bord like bortenfor flygelet, var Klara bortom for en prat, som endte med en avtale om å treffes hjemme hos henne, etter at hun var ferdig med spillejobben.

Som nærmeste nabo til fader Fritz i mange år, hadde Klara god kjennskap til hans liv og levned på både godt og ondt. Fritz hadde overfor henne vært en åpenhjertig og meddelende person og Klara hadde ved deres kveldsstunder gjennom mange år, blitt fortalt om hans kjærlighetsforhold til Elias kjødelige mor, Gudrun - også om hvorfor han forlot henne oppe i ødemarka.

Klara var også informert om at Fritz egen far – gammeltyskeren med det samme navnet, var mektig irritert over at sønnen hadde forlatt Gudrun. Gamle Fritz hadde levd sitt liv som kirkemusikant nede på dette tyske tettstedet Behringen.

Den etter hvert så mangeårige norsklevende Fritz, hadde også gjort Klara kjent med at den gamle, tyske farens største ønske hadde vært å fått truffet sin egen norske sønnesønn. Klara hadde også fått med seg at den gamle forlengst hadde avsluttet livet som kirkemusikant, men at han i sin høye alder fremdeles levde og ble tatt vare på av en annen og godt voksen sønn.

I løpet av ett par overnattingsdøgn, klarte Klara å vekke Elias sine egne minner om dager da han så gjerne skulle ha gledet sin fader Fritz - mens han fremdeles var i live og det med en reise til sin farfar nede i Tysklands småby, Behringen.

Den musikkbegavede og forstandige Klara, sørget i disse to døgnene å få Elias inn på fremtidige bedre leveforhold sammen med Sunniva – når hun bare ble frisk nok og kom seg ut av klinikken.

Det var en mindre sørgmodig og ikke så svartsynt Elias, som ett døgns tid senere igjen dro på sykebesøk til Sunniva, før han kom seg hjemover – tilfreds - og fylt av gode tanker om en kommende reise til sydligere trakter.

 

Forts.   

 

​​