LAMOGUTT KAP.10

TERJE BREDE WANGBERG

Hulter til bulter skribenten ber under fortsettelsen av disse litt for innpåslitne linjer – om forståelsesfullt å bli tilgitt - såfremt noe skriftlig løssluppenhet i forbindelse med minnene fra en vilter barndomstid, måtte bli av en litt for rotete og komplisert affære. Men allikevel er materialet forsøksvis lagt opp mest for mulig til skulle bli oppfattet som noe positivt og velment - noe leseverdig av helst litt impulsiv og medmenneskelig karakter.

Krig eller ikke, både de populære knivsliperne og sang og musiserende gatemusikantene, dukket som før opp rundt om i gårdsplassene, for å tjene til livets opphold. Det samme med byoriginalene - han flaskesamler Flirop med strisekken, toradermusikanten Kneppel-Krogh med sine manglende fingre - og Lillemann med vesken eller Den Evige Student som han også ble kalt. Også Gummi-Rudolf ble regnet for å være av samme kategori - likedan broren Lagampen. Ved siden av alle sangerne – med repertoar som Mor kjære mor, Gamla Nordsjø`n og Nidelven – var også munnspillerne velkommen. Til og med slike som ikke hadde midler til anskaffelse av ett eller annet snedig instrument, fikk som alle andre opptredende, ned fra leiegårdenes altaner kastet ned noen ører i en gråpapirbit, om de konserterte nede i bakgårdene på sin egen ikke alt for reingjorte kam - ved hjelp av litt stivt matpapir. Fiolinister var skikkelig ettertraktet, såfremt de på forhånd hadde stemt instrumentet og på også gnidd inn buen med litt skikkelig harpiks.

De mest attraktive gårdsbesøkene var det helst lirekassemannen som sto for, selv om han også var den sjeldneste i konserteringsrekken. Antallet opptredende kunne bli så mangfoldig og variabelt, at hvis kollisjoner skjedde, ble krangelen om spillepodiet nede i bakgårdene, avgjort ved at den sist oppmøtte dro til nabogården - og på grunn av lydmessige forhold - lengst mulig unna konkurrenten  på andre siden av plankegjerdet.

De ivrigste guttesangerne i Tolva - Joss, Gido og Lusa – og med Nutta, June og Fiffa som ledende jentestemmer, var kommet til at dette foretaket kunne gi muligheter for noen lett tjente ekstrainntekter. Men sangentusiasmen nede i gården tok en brå slutt for kvelden, for blant de mange hunkattene på altanen utenfor Katte-Knutzens kjøkkenvindu oppe i andre, var det ett vevert lite kattevesen som var blitt oppmjauet av ei diger kåt og kulsvart hainnkatt nede fra gårdsplassen:

-Mjauuu-kjæææm-duu-uuut -?  Interessen forsvant umiddelbart, da det lille vesenet oppe på altanen til fru Knutzen kunne forkynne: - Fååår, itj, looov  - .         

Knutzenfrua var blitt helt rørt av det lille frieriet og forlangte fra vinduet i andre etasjen en omgående slutt på konserteringen av de syngende ungene nede på gårdsplassen:

-Hold smaus med derre hæslige sønginga dokkers - for den velsignede flokken av villkatta på altanen utafor kjøkkenvinduet mitt, e blitt vettaskremte allerede da dokker sang det første verset av Gubben Noah -.

Sangerne var fullstendig klar over hendelsen, da hele kattegjengen kom byksende nedover den lange takstigen, rett utenfor vinduene til Berntsen-kjærringa borte i kroken av gårdsplassen.

Gido og Lusa var de to modigste av sangerne - Joss var ikke stor og frekk nok -   men alle tre var inderlig forbannet på hele kvinnfolkgjengen i både Tia og Tolva som ikke tålte noe sang. Som hevn ovenfor hver eneste en av dem, fant de nesten omgående frem til de nødvendigste remedier for ett avstraffende besøk utenfor Melke-Berntsens soveromsvindu – nemlig en bortgjemt bunt med tynnest mulig hyssing og en bit harpiks som var skaffet til veie av godkompis Joss – som hadde sørget for ett ulovlig lite lån fra fader Gunerius sin fiolinkasse.

Etter å ha festet tråden i vindusglasset – la de seg i skjul bakenfor vedstabla til Jullen der de sørget for å gni inderlig og nennsomt på hyssingen med harpiks-klompen – før det ble synbare resultater av den gnissende lyden, da den ellers så snille, lille frøken Berntsen iført bare nattkjolen viste seg ute på bakgårdstrappa, der hun med høy røst kunngjorde: - Slutt med dævelskapen – æ veit kæm dokker e -.

Det var ikke første gang det skjedde. Sønnen til Katteknutzen madammen, hadde bivånet attentatet fra altanen rett ovenfor og hadde stor glede av opptrinnet.

Det var mye rart som foregikk inne på Lilleby i de tider.

Forts.       

​​