LAMOGUTT Kap.9

TERJE BREDE WANGBERG

En høyt inngjerdet fangeleir med mangfoldige triste brakker, med en ruvende galge og ett høyreist vakttårn på `torget` midt i, fengslet under hele krigen haugvis med stakkarslige, utsultede russiske krigsfanger. Barakkene var satt opp på sletta like ved Blindeskolen og herfra passerte hver morra en subbende flokk tause russerfanger både forbi Rønningsletta og Ladeveien, før de svingte ned den lange Gassverksbakken og bortover Strandveien til den daglige arbeidsplassen ved byggingen av de svære ubåtbunkrene nede på Lamofjæra.

Samme subbeturen med alle stakkarene også på kveldstid - såfremt ikke en eller annen utslitte fangen i løpet av dagen var blitt ihjelslått ved hjelp av geværkolber, eller hadde segnet om bak trillebåra, før han etterpå resolutt var blitt dyttet ned i cementmassene av brutale, kaukende tyske soldatvoktere.

De tyske bevæpnede vaktene holdt kustus på det lange toget av unge og gamle stakkarer i gamle filler, rester av noen nedslitte uniformsplagg, glattbarbert på hodet og gjerne med bare noen sammensurrede plagg på beina, om skoene var  utslitt eller blitt borte underveis på turen fra Østfronten.

Når de utsultede russerfangene passerte leiegårdene, hendte det at omtenk-somme beboere forsøkte å stikke en brødpakke eller annet spiselig inn i flokken. Men dette ble det fort en slutt på, når vaktene kauket og viftet med geværene : -Verboten, verboten -. Verschwinden !-

Folk i Tolva mente seg både heldige - men også alt for utsatt og midt i faresonen - den dagen da en skokk med russerfanger ble satt i arbeid på andre siden av plankegjerdet nede på gårdsplassen til Lavein12. De aller fleste av beboerne som syntes synd på straffangene, fikk muligheter til å hjelpe dem med en brødbit – på luringa stukket inn i en liten tillaget under plankegjerdet.

Det hendte de tyske vaktsoldatene kunne være i godlune og tillot at ungeflokken fikk oppholde seg øverst på planken til stor bestyrtelse for husmødrene oppe på altanene. Gammelverten – nordlandsfaderen til Jullen – var derimot av en annen formening. Ikke før hadde han fått jaget gjengen ned på trygg jord, før ny beholdning av unger var klar for spennende besiktigelser fra toppen av gjerdet. Den frittalende nordlandsgubben gikk ofte amok, kauket - som alltid - til den ulydige, gapskrattende horden - og med dialektuttrykk fra nordlandet: -- Faen i helvete – kom dokker ner fra plankgjærdet – helvetes drittonga !-.

Han fikk tak i lille Knut Sverre, som han til elleville, skrikende protester klarte å få dumpet ned i en tom søppelkasse. Men like før han skulle få på topplokket, var moder Sørensen i farta og fikk berget avkommet med hatske ord og uttrykk, og med trussel om både politi og verre ting. Gammelverten kom seg raskt i sikkerhet oppe hos sønnen Jullen i tredje.

Ungebestikkelsene - for å berike seg med småting som fangene hadde laget i leiren- besto alltid av noe spisendes som ble overrakt i den spesiallagde åpninger under planken. Gaveformidlingene skjedde gjennom samme hullet, om bare ikke ulykken var ute ved hjelp av slag og munnhuggeri ved de tyske vaktene.

Ivan var navnet på unggutten som stakk en utskåret trefugl gjennom gjerdet, som takk for mor Helgas morgenferske sirupskake med rosiner – kjøpt ved hjelp av livsviktige og dyrebare rasjoneringskort.

"Faliheita" for arbeidet med russeran  toppet seg, den dagen da stakkars Ivan ble oppdaget av ett par av de mest aktive av gutan i `motstandsbevegelsen`, mens han prøvde å finne seg noe spiselig under lokket på de markbelagte søppeldunkene . Usett av vaktene, hadde han kommet seg ut av innhegningen, og trengte øyeblikkelig hjelp for ikke å bli innhentet og skutt av de skyteferdige karene på andre siden av planken.

Ved hjelp av Tia og Tolvas voksne krigsmotstandere, ble det sørget for at Ivan på forunderlig vis kom gjennom de fem årene med livet i behold, til stor glede for den ungdommelige motstandsbevegelsen og denne herværende skribenten av boken om "Joss og gjengen som hjalp Russerfangen" .

Denne ikkeflygende fangefuglen har fremdeles hedersplassen på farfars bokhylle, for nye generasjoners interesserte besiktigelse.             

           

Forts.
​​