BARNDOMSMINNER Kap.26

TERJE BREDE WANGBERG

 

Det var mange som mente at Ole Jakob hadde vokst litt, men Ole Jakob var klar over at det de mente var at han ikke hadde vokst nok.

 

Men han hadde fremdeles så pene øyenvipper - syntes de, men heldigvis var det ikke noen
som nevnte de utstående elefantørene.

Søster Thea, var blitt så lyshåret pen og slank – og folket lurte på hvordan det var med guttekjærester der i gården.

 

Ole Jakob satt og lurte på om han skulle fortelle om hennes lesevirksomhet av alle disse Romantikkbladene, men holdt kjeft.

Han sa ikke ett kvekk, for noe måtte til og med hun få ha for seg selv, mente han. Han mintes godt det far hadde fortalt da de var ombord på toget, for da hadde han sagt greit og tydelig, at søster Thea var den ærligste jenta han visste om.

-Skryt, men godt sagt -, syntes broder Ole Jakob.

 

Etter noen ekstra glass med konjakkeggedosis, ville onkel som drev det lille gårdsbruket absolutt fortelle om
den daglige driften, som han sa. De hadde alle hørt om dette før og Ole Jakob mente det var så rart at
dette hendte hver gang det ble servert Eggedosis – til og med uten at onkelen hadde fått i seg hverken denne Kromkaka eller noe av kremen.

Men de lyttet tålmodig til det lille foredraget - om størrelsen på gården, om hvor mange kyr, om alle hønsene, om den stygge, men pene hunden. om de fire kattene, om alle kaninene og om alt det andre som var på en gård. Men hesten kunne han ikke få sagt noe om, for alle visste jo at den nettopp var kommet med lokalbåten .  

 

Men det onkel Jakob ikke glemte å nevne i kåseriet var:

-I morra byinne Slåttoinna å æ trøng hjælp.Vælkømmin den som kainn. Seinest klokka sju. Æ hoill alt som trængs av arbeidsutstyr. Bemærk at dein som itj kainn – hain ska! -. 

 

- Dærmed basta! – kom det fra Ole Jakob.

 

 

Forts.
​​