(Siste kap.av Eventyrboka mi»Småfolk i Eventyrland»

20. IDA OG DAVID BINDER EN BLOMSTERKRANS.

Det var en gang ett lite sted som het Lilleby, der en blomsterglad Far, hadde fått hengt opp en liten blomsterkasse ute på jerngelendret foran verandaen – som de kalte for altan.

Altanen var oppe i fjerde etasjen i ett steinhus - og utenfor kjøkkenvinduet til leiligheten, der smårollingene Ida og David bodde sammen med Mor og Far.

I blomsterkassen hadde de plantet to vakre blå og hvite Stemorsblomster, tre gule Blomkarser, en Løvemunn og hele fire velluftende Forglem-mei-ei.

Andre blomster eller trær var ikke å se i dette bystrøket, som besto av mange grå leiegårder og noen store fabrikkbygninger.

Sjuårige Ida og fem år gamle David, var både stolte og glade over at de sammen med mor og far, var eiere av denne lille blomsterkassen høyt der oppe på altanen i denne leiegården.

Det var Far og Mor som hadde ansvaret for at de vakre blomstene fikk vann nok, mens Ida og David av og til kunne få lov til å luke ugress rundt plantene - om dette var nødvendig.

Ett annet sted som de også hadde blomster, var ved Farfar og Farmors gravsted borte på den store kirkegården. Dit gikk de alle fire en gang for uken – for både å stelle og vatne blomstene.

Her hadde Far plantet både ett par Aurikler og noen ekstra fine gule og blå Stemorsblomster.

Foran gravstøtten hadde de også satt en hvit hagebenk - og på den brukte de å sitte og se på alle blomstene når de var der borte på kirkegården.

Lille Ida syntes at den aller fineste blomsten var den gule Hestehoven – eller Leirfivelen - som de aller fleste kalte den.

-Det er den første blomsten som springer ut om våren -, sa Ida – og derfor er den vakrest av alle -.

Og så sang Ida for å glede både Rosene og Leirfivelen:

Blomster de er gule

noen også blå

alle er så fine

gresset likeså.

Om vi plukker Roser

stikker oss på dem,

går det sikkert over

tar dem med oss hjem.

Setter dem i vasen

fyller på litt vann,

Rosen blomstrer lenger

gleder alle mann.

Leirfivel`n er vakker

gul og er litt rar

tidligst blomst om våren

den vil være snar.

Blomstrer ikke lenge

har så dårlig tid,

etter den så kommer

Hvitveisen på gli.

Minstegutten David fikk hjelp av Mor – og så laget de en fin blomsterkrans av blomstene som de fant borte på ei lita eng. Denne vakre kransen tok de med seg hjem.

Der fikk den plass over senga til David – og den fine blomsterkransen var det siste han så, da kvelden kom, lyset ble slukket og søvnen med Ole Lukkøye kom på besøk.

Han kommer inn gjennom lukte ruter

til barn som sover på myke puter.

Og straks til drømmeland med de flyr,

mens han forteller dem eventyr.

Blomsterglade Ida og David drømte at de sammen svevet gjennom luften, der de langt om lenge fikk øye på noen vide og blomsterfulle grønne enger i det fjerne.

De var slitne etter den lange himmelferden og da de fikk øye på ett stille lite vann fylt av mange hvite Vannliljer, følte de at de trengte hvile.

De landet stille og fredelig på den blomsterkledde engen, der  de vakre hvite Vannliljene - som ellers er lukket om natten – åpnet seg og sendte dem ett blomstrende lite smil.

Ida og David plukket seg hver sin lille bukett av de vakre Liljene på marken – før de svevde gjennom luften – tilbake til sine trygge senger hjemme hos Mor og Far langt der inne på Lilleby.

Ole Lukkøye - uten Paraplyen - hadde vatnet blomstene i Altankassen mens de var borte.

1.Måneturen

2.Sirkusliv

3.På kongen og dronningens slott

4.bondegårsbesøk

5.bannutrykning

6.i dyrehagen

7.julenissens julebesøk på julaften

8.stanken, snerken, snoken som snekker, baker,politi

9.konge og dronning på trondheimsbesøk

10.første skoledagen

11.guten som ble bonde

12.jenta oda som ble fotballspiller

13.jenta som ble katten sille

14.gutten laffen som ble skorsteinsfeier

15.halldis med drømmen om en melkebutikk

16.teolbald blir brannmann

17.Embret vil bli trikkekonduktør

18. jenta tora blir skihopper

19.espen blir doktor

20.ida og david binder en blomsterkrans