Småfolk i Drømmeland

Småfolk i Drømmeland
Æ har skrevve ei ny bok! Klikk på bildet å læs mer om den

søndag 4. november 2018


FRA BOKA MI «LAMOGUTT. BARNDOMSMINNER FRA LILLEBY»
33.
Til og med «hainn Flirop» viste frem tissen sin til alle småongan den goværs-formiddan, før han hadde klart å få ei eneste tomflaske ned i strisekken som han alltid bar på ryggen.
-Få slarren din tebake der`n hørre hjæm, din griskaill  -.  
Johnsenkjærringa i andre etasjen på Borgengården var på vei nedover den bratte kjøkkentrappa, men Fliropen - brorsønn til sjømannspresten i Amsterdam – var allerede forlengst kommet seg inn i porten til Tolva.
Gatongan var heller ikke ukjent med hvor utstyret egentlig hørte hjemme, for synet av foillkailla som hadde tatt seg en dupp bort i ei eller anna grøfta med pissestasen utafor kneppinga, var ikke så helt uvanlig. En og annen edrue blotter`n kunne det jo også forekomme, noe som fikk ungene til å ta beina fatt oppover trappene, for å berette om svineriet, som mor på kjøkkenet kalte tildragelsen.
Politiet borte på Gråmølna hadde mer enn nok med de fleste folks ubetalte regninga og ga seg blaffen i sånne småting.
Beundringsoppleggene blant pissoarfolket borte i Lamoparken, fant sted til alle døgnets tider og med de forskjelligste størrelser. En velsett Diskenspringer klødde gjerne med klam hånd på sine visergutter - og en knelende Kirketjener måtte nu og da be Vårherre om syndenes forlatelse, når han heller burde ha ordlagt seg i forbindelse med syndenes forlengelse, med slike små syngegutter i ett mørklagt apostelen Johannes høytidsfulle kapell.
Voksenfolkene  i de dager var selvsagt fullstendig klar over – og helt overbevist om  - at kjødelig omgang mellom to mennesker av samme kjønn overhodet ikke fantes.
Idiotiske påstander, ondsinnet sladder og djevelske påfunn om enkelte Lamonittere, hadde ingen ting med virkeligheten å gjøre.
-Vi har no tre sinnsjukehus her i nærleiken, det e så. Mæn ellers e vi som går laus, sekkert sånn nogenlunde rætt navla - heile bointen -.
Ett par jabbkailla ved hjørnebordet inne på kafeèn i Lavein Ti, hadde helt tilfeldigvis merket seg ett litt luggumt smil - og en sjelden omkringtaking mellom to kafèbesøkende karfolk nedenfra Strandveitrakten.
-Kæm veit. Bor i samma hus – da kan dæm også legg i samma sænga  -.
- Æ har i ett hvert fall gardert mæ mot `sådan elendigheit`. Forrige uke sa æ næmlig opp de to karran som har holdt hus i litjleiligheiten nerri Gardermosgata. Det e nok av folk som træng husrom -.
-Du får pass dæ så du itj skaffe dæ to enslige fruentimmere av samma sorten.      Alt forandra sæ så inn i granskogen fort etter at tysker`n dreiv å herja, også her innpå både Lilleby, Enkgata og Rønningsletta -.
- Tyskertan holdt no hus også utpå Buran, inni Korsvika og oppå Rosenborg. Så kæm veit ka dæm fekk istand av dævelskap derre krigerske karran – med både kvinnfolk og karra i lange boksa -.
-Mæn dæm koinn no itj også driv med kværainner heile derre importerte gjengen – med sånne tjokke uniformsboksa -.
-Veit du itjnå om – sånne Griskailla, som vi kalle dæm, finnes det over aillt her i denne syndefulle værden -.
Vi skadelidende gutongan innpå Lilleby holdt saker og ting for oss sjøl.  Godsnakk og godteriposa var grunnen.


 


 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar