FRA BOKA MI «LAMOGUTT. BARNDOMSMINNERFRA LILLEBY»

34.

Eldstedattera til a Helga og`n Johan Gunerius – hu Anne Britt - hadde i ett alt for langt halvår gått ”for Presten”, til konfirmasjonen som skulle skje utpå vårparten i selveste Lamokjerka. Noe av det verste som de rundt hundrede ungdommene visste på mandagstreffet i dette kirkerommet, var avhøringen etter ukens utenatlæring av disse langvarige salmene.

Mye viktigere – og adskillig festligere - var nemlig all forhåndsplanleggingen av påkledning, gaveønsker og hvem i den nærmeste familien som de så absolutt var nødt til å be. De små toromsleilighetene i Lavein Tolv ga ingen problemer om antall innbutte. --Kjøttkak i brun saus, stua kål, Kers Pink fra Byneset, og med sviskergrøt til dessert får klar sæ -. Gunerius mente at noenlunde reint vann rett fra springen fikk holde som drikkevarer.

-E det itj bra nok, kan dæm jo bare gå på en ainnan restaurang -.

Pian skulle stille i hvit, sid kjole - gutan i svart dress , med gabardinkappe og vidbremmet hatt til utendørsbruk.

Fedrene måtte i ett hvert fall stille i slips, ellers så var det ikke så farlig. Mor Helga hadde lånt bort hvitblusen sin mot en fersk loff til ekspeditrisevenninda hos baker Lein borte i Mellomveien, men var blitt garantert å skulle få blusen i retur før den store dagen – i nyvasket og strøket stand.

Moderen hadde også pyntet bordet med det lille som var igjen av dekketøy, etter at det meste av det de eide før krigen - og som hadde vært nedpakket i trekasser, var gått med under bombingen av ei jernbanegodsvogn oppe i Grong midt under krigen.

Snille og forståelsesfulle naboer var gode å ha når noe skulle feires. Den velvokste Aspedistraen nede hos Tovikfolket, ble utlånt og fikk plass midt på langbordet - som de med litt problemer klarte å få plassert inne på soverommet – vel og merke etter at både den tredelte speilkommoden og dobbelsengene var båret opp til loftsbua. De tolv rørstolene som trengtes til bordet, var utlånt fra kontorene nede på Såpefabrikken.

Fra sydame Høvik kom yngstegutten opp med både ei fyrstekake og en liten bukett med hvitveis - og blant gavene ellers var det både pudder, to måneder gratis abonnement på bladet Romantikk, en liten pose lyseblått badesalt og ett stykke Lux fra Lilleborg. Melkeberntsen i butikken nede i første stilte med ei Tekake som hun hevdet å ha bakt sjøl natt til sønda`n og Kafèeier Laura ga ett signert kort om at konfirmanten hadde fritt spillerom på fotballspillet i tre klokketimer – med ett glass ripsbærsaft - såfremt hun orket det.

Ellers bestod hilsningene av penger - fra de aller mest nærgåa`n  - som Guneriusen så morosamt valgte å ordlegge seg under kaffetalen . Det ble hele syttitre kroner - pluss ett gavekort på hele fem fra butikkeieren rett over Lillebyskolen.

Kaffen ble servert ved det samme bordet inne på soveværelset, men under oppdelingen av fyrstekaka fra sydame Høvik, ble det ett pinlig innslag av ubetenksomhet, grunnet den digre klesrulla til alle leieboernes frie benyttelse – og som hadde sin faste plass på loftet - rett over soveværelset.

At klesstyggedommen ofte forstyrret Guneriussenes trang til litt søvn - gjerne allerede ved titiden om kveldene - fikk så være. Men at en eller annen slabbedasken i leieboerflokken skulle finne på å varte opp med slik festlig, men alt for høylydte innslag av lakenrulling midt under ett festlig gilde, laget litt uro i forsamlingen - og sørget for at selskapet fikk en tidligere slutt enn det som egentlig planlagt.

Rulleren på loftet ga tilbud om å assistere med nedbæringen av både barne-og dobbelsenga. Derved kom alle i seng – litt sent, men allikevel.

Sånn er det å bo i leiegård og ha hjelpsomme og vennligsinnede naboer. Den noe slitne Guneriussen sovnet med ett fornøyd smil, ved siden av sin viv i en nylig nedbåret dobbelseng.

 Forts. kap.35